De ubevisste valgene som former livet ditt

Med alderen kan «nei» bli en refleks. Kanskje er det på tide å undersøke hva som skjer når vi sier ja, skriver Bjørnar Berg i boken «Hva lærer døden oss?».

Særlig når vi blir eldre, er det lett at vi havner i bestemte levemønstre som vi ubevisst fortsetter siden det oppleves trygt og lettvint. Nå trenger det selvsagt ikke å være noe galt med å ha det trygt og lettvint – det er tross alt behagelig. Men med en fastlagt levemåte, øker sjansen for at vi går glipp av ting som ligger dypere i oss, som for eksempel behov og livsdrømmer som vi i stor grad kan ha skjøvet ut av den våkne bevisstheten vår.

Sosiologer peker på at folk i Vesten er blitt stadig mer risikoredde siden 1990-tallet. Tryggheten er blitt et hovedideal for mange. Barn bør helst ikke klatre i trær lenger, siden de kan ramle ned og slå seg – og vi bør helst tegne forsikringer mot de fleste tenkelige ubehageligheter som kan inntreffe i livene våre.

Men når vi overdriver vår søken etter trygghet, vil samtidig handlingsrommet og tilværelsen vår begrenses sterkt: «De fleste av oss er meget dyktige til å undertrykke handling i livet,» sier forfatteren og improvisasjonslæreren Keith Johnstone: «Det fins mennesker som foretrekker å si ʽJa’ og det fins mennesker som foretrekker å si ʽNei’. De som sier ʽJa’ belønnes med opplevelsene de har, og de som sier ʽNei’ belønnes med den tryggheten de oppnår. Det fins langt flere ʽNei’-siere enn ʽJa’-siere.»

Johnstone foreslår at vi begynner å legge merke til på hvilke områder i livet vi har en tendens til å blokkere mulighetene som dukker opp – og at vi bør vurdere å si ja til noen av disse sjansene i stedet. Er det for eksempel på jobb, hjemme eller med venner at vi vanligvis avviser mange tilbud? Og har vi begynt å gjøre dette oftere med alderen? Hva ligger bak denne blokkeringen av muligheter, som kanskje nærmest er blitt en refleksreaksjon?

Nå må vi riktignok si nei til en del ting hvis vi skal få tid til å gjøre noe annet. Psykiateren Yalom så dette tydelig blant kreftpasientene sine – at de valgte bort ting slik at de fikk tid til det de mente var viktigere. Å si ja eller nei til muligheter, handler om den bevisstheten vi har når vi velger, og at vi har en god nok kontakt med oss selv og øyeblikket til å se hva som er vesentlig for oss.

Samtidig kreves det at vi tør å være i den usikkerheten som fins i oss når vi står overfor muligheter med ukjente følger. Vi føler at vi har mindre kontroll enn til vanlig, så vi er tilbøyelige til å si nei og holde fast ved det vi kjenner godt til fra før.

Å gripe dagen betyr at vi er villige til å betrakte tilværelsen på ulike måter. For de fleste av oss innebærer det at vi lar litt mer av kontrollbehovet vårt hvile; at vi løsner litt på den rollen som vi og omgivelsene har tildelt oss, sånn at det mulighetsrike livet kan flyte friere.

Det kan være på tide at vi bytter ut noen av for-og-imot-vurderingene våre med handling i stedet. Når vi handler, får vi praktisk erfaring som gir oss nyttig informasjon – både om hvordan den spesifikke opplevelsen er og hvordan den påvirker oss.

Vi lærer hvem vi er gjennom å teste ut virkeligheten, mener Herminia Ibarra, som er professor og ekspert på karriereutvikling. Hvis vi for eksempel er i tvil om vi velger rett yrke, kan vi lære mye på forhånd ved å prøve ut ulike former av frivillig arbeid:

«Den eneste måten å skape endring på er å sette våre mulige identiteter ut i livet, å elte og forme dem til de er tilstrekkelig fundert i erfaring som kan guide oss til mer besluttsomme skritt,» sier Ibarra.

Valgene og handlingene våre er med på å forme oss til den vi er – og de former omgivelsene våre. Spørsmålet synes da å bli hvor bevisste vi er på alle disse «stille» beslutningene i livet vårt; disse valgene og handlingene som nesten går automatisk, siden vi har gjort dem så lenge og fordi det kjennes tryggest.

I så fall kan det være lurt å stille oss selv et par kontrollspørsmål: Hva kommer jeg antakelig til å føle og tenke angående livet mitt når jeg ligger på dødsleiet? Var det noe jeg virkelig hadde lyst til å gjøre, men som jeg ikke våget?

 Les mer om boken «Hva lærer døden oss?» av Bjørnar Berg, som teksten er hentet fra.