Hva er egentlig det kollektivt ubevisste?

Ifølge Carl Gustav Jung er det ubevisste ikke bare et lager for glemte minner og fortrengte tanker, men en selvstendig virkelighet som påvirker valgene våre, utviklingen vår og måten vi møter livet på, skriver Astri Hognestad.

Grunnprinsippet i analytisk psykologi er at det ubevisste er en selvstendig virkelighet, ikke et biprodukt av det bevisste liv. Men hva vil det egentlig si at den er en selvstendig virkelighet, er det sikkert mange som spør. Ifølge jungiansk psykologi inneholder det ubevisste ikke bare glemt og fortrengt materiale, det vi kaller det personlig ubevisste, men også dypere, mer gåtefulle krefter som virker på oss uavhengig av våre bevisste tanker og hensikter.

Jung kaller det dypere sjiktet av vår psyke det kollektivt ubevisste og mener at det utgjør selve opphavet til bevisstheten, at vi vokser ut fra dette underliggende ‘feltet’ som individer. Innholdet i det kollektivt ubevisste er arketypene, som han betegner som forutbestemte måter å forholde seg til livet på, potensielle strukturer for livet og «en slags beredskap til å reprodusere de samme eller lignende mytiske forestillinger».

Disse potensielle strukturene dreier seg om selve livsløpet, at vi utvikler oss gjennom stadier, om forholdet foreldre–barn, om forelskelse og eventuelt valg av partner, om hvordan vi forholder oss til andre mennesker, om trangen til å finne sin egen vei i livet, om kriser, vendepunkter og endringer, om død og om forholdet til en større virkelighet.

Den sentrale arketypen kalles Selvet. Mens jeget er sentrum i vår bevisste del av vår personlighet, så betegner Selvet både sentrum i psykens helhet (bevisstheten og det ubevisste) og selve drivkraften til utvikling. I vår utvikling gjennom ulike faser, hva som preger de relasjonene vi trekkes inn i eller velger, kan vi gjenkjenne enkelte symboler fra mytologi og eventyr samt i våre egne drømmer når det ubevisste kaller på vår oppmerksomhet.

Samtidig er arketypene dynamiske krefter som noen ganger gjør at nye perspektiver på livet plutselig endres eller utkrystalliseres over tid. Noen drømmer og merkelige sammentreff kommer fra dette dypere sjiktet av vår psyke. Innenfor nyere bevissthetsforskning finnes lignende tanker.

Bernardo Kastrup, som har bakgrunn fra datateknologi og filosofi, skriver at den konkrete virkeligheten oppstår fra en underliggende bevissthet, og vi har del i denne utvidete virkeligheten. Det er en annen måte å beskrive vår sammenheng med noe større på. Det er flere moderne bevissthetsforskere som argumenterer for det samme.

*

Ifølge en del hjerneforskere og andre forskere innen naturvitenskap kan det være indikasjoner på at hjernen vår på en eller annen måte er mottager av bevissthet. Denne bevisstheten omfatter også den universelle bevisstheten. En del filosofer mener at den universelle bevisstheten er opphavet til alt liv.

Jeg mener at Jungs teori om arketypene og Selvet er en parallell til teorien om at det finnes en utvidet eller en altomfattende bevissthet som vi er en del av. I tillegg til å beskrive den utvidete bevisstheten beskriver Jungs psykologi metoder for å forholde seg til bevisstheten og det ubevisstes mulige bevissthetsinnhold på.

Det vi kaller det ubevisste, er altså det i oss vi ikke kjenner, men som kan bli bevisst, og som dermed kan bli en del av livet vårt. Derfor kan vi si at det ubevisste er en form for bevissthet, men sett fra et mer overordnet perspektiv. 

Les mer om boken «Livskriser, traumer og vår kreative kilde» av Astri Hognestad, som teksten er hentet fra.