Fornuften kan stå i veien
Følelser gjør at vi kan vurdere hva som er godt for oss, og hva som er destruktivt for oss. Astri Hognestad skriver mer om det her, fra boken «Følelser».
Forsøker vi å overstyre følelsene med det vi kaller «fornuft», kan det oppstå problemer vi ikke regnet med. Hvis vi for eksempel tenker at «jeg må da kunne tåle såpass» når vi egentlig føler oss krenket, og vi ikke foretar oss noe, undergraves selvfølelsen. Den indre konflikten, uroen, og angsten blir større.
Er det derimot noe som skaper håp og interesse, er det viktig å følge det sporet. Det kan åpne for noe nytt og kan styrke selvfølelsen, og i sin tur styrke evnen til å ta andre valg, gjøre ting som er konstruktive. Følelser setter i gang en prosess.
I valgsituasjoner kan følelsene være det avgjørende momentet. Ved boligkjøp, for eksempel, ser vi riktignok på hvordan et hus eller en leilighet er bygget, utstyrt og så videre, men følelsen av å være hjemme i akkurat den leiligheten kan være avgjørende for valget. Om vi velger noe som virker fornuftig, men som skurrer følelsesmessig, kan det føre til uventede problemer. Magefølelsen er viktig.
Fremfor alt kan både samvær med andre mennesker og det å være alene og kjenne på stillheten etterlate glede og et ønske om å utføre en oppgave vi ellers ikke hadde kommet i tanker om. Eller vi kan rett og slett bare være i gleden, nyte den, nyte å være til. Sannsynligvis lever vi da i samsvar med oss selv og med følelsene våre.
Mange følelser er vonde, og vi ønsker å bli kvitt dem. De kan ta for stor plass i livet vårt, prege livet på en negativ måte slik at vi mister lysten til å gjøre ting vi egentlig setter pris på å gjøre. Smertefulle følelser kan stenge for kontakt med andre mennesker, eller de kan springe ut av konflikter med et annet menneske. De kan bli som verkebyller.
Når vi opplever vonde følelser som tristhet, sjalusi, fortvilelse og angst, tenker mange at «hvis jeg bare kunne ta meg sammen og ikke kjenne på følelsene, så ville alt være i orden». Men slik fungerer vi ikke. Følelser er også veivisere, og de forteller oss at vi må videre. Mange ganger må vi lære å sette grenser, eller vi må utvikle andre sider av oss selv for å komme videre.
Med gode minner følger gode følelser. Vonde minner etterlater ubehagelige eller vonde følelser. Begge deler fører til at vi innretter oss eller planlegger slik at vi enten oppsøker det som etterlot de gode minnene, og forsterker disse, eller vi kan komme til å foreta oss noe for å fortrenge vonde opplevelser vi har vært utsatt for.
Følelsene etterlater innsikt om hva som gjør oss godt eller vondt. Vi lærer av erfaringer der følelser har vært involvert. Slik blir følelsene en «bro mellom fortid, nåtid og fremtid».
Det gjelder det samme for følelser som for symptomer i kroppen. Har vi smerter, så kan vi enten behandle symptomene eller undersøke hvor smertene kommer fra, for å forebygge utvikling av en eventuell sykdom. Vanskelige følelser er også budskap om at noe kanskje bør endres. Men vi kan også lære å tolerere vanskelige følelser når akkurat det er nødvendig for å komme videre eller for å kunne akseptere en uløselig situasjon.
Kropp og følelser utgjør et gjensidig «system» eller en helhet. De er ikke atskilte enheter som kan behandles hver for seg, men utfyllende uttrykk for de samme livsprosessene.
Antonio Damasio skriver om mennesker som har fått deler av hjernen som har med empati å gjøre, ødelagt på grunn av en ulykke. De kan godt tenke rasjonelt, men har mistet evnen til å vurdere en situasjon ut fra hva som er verdifullt for dem, noe som kan føre til svært uheldige valg. De kan komme til å velge noe som bare skaper problemer for dem. Dette understreker at følelser er nødvendig for tenkning, vurdering og valg.
Les mer om boken som teksten er hentet fra her:
