Hva er det egentlig vi driver med?

Vi ser rett frem, omtrent så langt som nesetippen rekker, sier Henrik B Tschudi. I 1993 fikk han lyst til å gjøre noe med det. Derfor startet han Flux.

Henrik B. Tschudi i samtale med Kari Bu, fra tidsskriftet Flux nr. 34 i 2003.

HENRIK: Folk spør ofte hva vi egentlig driver med i Flux. De får det ikke helt til å passse inn i hva de vet fra før. Kanskje vi nettopp vil få folk til å stille slike spørsmål: Hva vil dere? Hva vil vi? Et stikkord for Flux er ’bevissthet’. I det ligger en årvåkenhet for at det går an å se ting i nye perspektiver og i en større sammenheng.

FLUX v/ Kari Bu: Har det også noe med verdier å gjøre?

HENRIK: Verdier blir sekundært i forhold til bevissthet. Begynner vi med verdier, havner vi fort i galt og riktig, fundamentalisme og konflikter. Hitlers prosjekt var å rense verden for alt som ikke passet inn i hans egne verdier. Det er farlig, og mange driver med det fortsatt. Vi kan bli kvitt Saddam, men så lenge vi lar midlet hellige målet, kan det fort dukke opp ti nye Saddamer et annet sted. Bedre å leve etter dine idealer her og nå, enn å tenke at slik kan du nok begynne å leve bare du er blitt kvitt alt du ikke liker. Det er umulig å få fram et univers uten motstand. Jeg kaller det å leve med motsetninger eller polariteter. Jeg trenger det i møtet med både verden og meg selv. Hvis jeg noen gang blir vis, vil jeg kanskje klare å favne polaritetene bedre enn jeg gjør i dag. Kanskje jeg gjør det litt bedre i dag enn jeg gjorde tidligere.

FLUX: Betyr det at du blir lykkeligere?

HENRIK: Jeg vil heller si fredeligere til sinns.

FLUX: Flux formidler mer en prosess og en metode, enn en sannhet?

HENRIK: Vi vil ikke ha det i boks, men vi vil gjerne avdekke forbindelser. Flux er latin og betyr bevegelse eller strøm. Det er krevende å være et sted hvor du må forholde deg til at ting beveger seg og er usikre. Vi lengter etter trygghet. Jeg tror at tryggheten paradoksalt nok ligger i å erkjenne usikkerheten. Det er givende og morsomt og trygt å leve med spørsmålstegnet og det ukjente. Jeg har noen honnørord jeg er glad i. Ett av dem er frihet, først og fremst indre frihet. Dette ble tydelig for meg da de såkalte dissidentene kom ut fra Stalins leire og hadde produsert frie åndsverk under de strengeste forhold. Du kan ha indre frihet selv om du sitter i fengsel. Tilsvarende kan du føle deg totalt innestengt samtidig som du ytre sett har allverdens ting å boltre deg med.

FLUX: Var det spesielle personer eller bøker som inspirerte deg til å starte Flux?

HENRIK: Uavhengig av hverandre var både jeg og Henning Bråten inspirert av fysikeren David Bohm. Han trakk inn en dypere og mer omfatttende virkelighet ut fra sin tolkning av kvantefysikken. Jeg møtte Henning da vi inviterte Bohm til Oslo i 1990.

FLUX: Hva er sammenhengen mellom fysikk og bevissthet?

HENRIK: Partikler, tanker og galakser henger sammen. Jeg er overbevist om at det er et ganske intimt samspill, uten at jeg eller andre kan si presis hvordan dette finner sted. Men det kommer nå meget interessante hypoteser, som fx i Ervin Laszlos siste bok.

FLUX: Så du identifiserer deg med partikler?

HENRIK: Jeg identifiserer meg med alt. Men sansene jeg er utstyrt med rekker ikke lenger innover enn til bittesmå krek og kryp. Du kan sette en strek ett eller annet sted og si at der begynner livet, og du kan si at bak der er det dødt og mekanisk. Jeg vil heller si at alt utfolder en grad av bevissthet, selv om det er meget forskjellige nivåer.

FLUX: Kommuniserer partikler også?

HENRIK: I vid forstand, ja. De er ikke billjardballer som tilfeldigvis dunker borti hverandre, slik man forestilte seg før. Mellom partiklene inne i atomet er det et hav av spenninger. Vi vet lite om hva som som foregår der. Mellom Saddam Hussein og George Bush er det også et spenningsfelt som de fyller med alt de gjør.

FLUX: Hva kjennetegner det feltet?

HENRIK: Utrygghet, ubevissthet, følelse av tranghet... som leder til selvhevdelse og ekspansiv handling. Selvfølelse derimot, gir ro. Da behøver man ikke markere seg i verden gjennom vold og makt. Man har nok. Min respekt for meg selv kan ikke være avhengig av hva jeg eier eller kontrollerer eller hvilken respekt jeg får hos andre. Jeg må prøve å kjenne at jeg er tilstede som meg, uansett.

FLUX: Hvorfor får feil personer makt?

HENRIK: De reflekterer samfunnet rundt seg. De eksisterer ikke med makten sin uten deg og meg. Vi har alle en rem av Hitlers hud. Bush flyter på en grådighet etter status, ting og penger som vi dyrker også i Europa, ikke minst i Norge. Vi bør kikke litt nærmere på oss selv, istedenfor på alle de andre vi utpeker som slemme eller dumme. Vi må bringe makten helt inn til den enkelte så vi ikke trenger å demonstrere makt i det ytre. Egenmakt! Var det ikke egentlig det et demokrati skulle dreie seg om?

FLUX: Du har bakgrunn fra næringslivet, er det ikke mye kynisme der?

HENRIK: Jeg tror ikke det er mer der enn fx i den akademiske verden. Kjegling, prestisje og maktkamp er stort sett likelig fordelt, mer eller mindre subtilt. Vi er alle med på å bygge og underbygge slike holdninger.

FLUX: Hva vil du spørre deg selv om?

HENRIK: Hva bruker jeg egentlig livet mitt til? Har jeg en visjon? Har jeg en retning? Har jeg styring? Jeg trenger å kjenne at jeg er på en brukbar vei.

FLUX: Du har lenge snakket om et Flux-nummer med tittelen Visjon for Norge, hva vil du med det?

HENRIK: Vi lever i et lite homogent land og et usedvanlig ressursrikt land. Med hele den vestlige kultur for hånden. Det gir et potensiale som ingen andre har. Vi har fortsatt en fantastisk mulighet til å skape mental og følelsesmessig bærekraft, til å vise verden at det går an å bygge et sunt samfunn. Hittil har vi for det meste brukt mulighetene til å sutre eller grafse etter mer av materielle goder. Hvis ikke vi i Norge nå har fått nok, hva skal vi si om resten av verden? Lite eller ingenting har vi gjort for å lete fram og videreutvikle verdier som gjør oss følelsesmessig rikere. Vi sirkler rundt det fysisk trygge, der hvor enigheten er størst og den fulle menneskelige utfoldelse minst. Dessverre forsterkes dette gjennom skoler og universiteter. De små sprellene som skjer under utdanningen er ingenting i forhold til virkelig kreativitet. Jeg vil ha et største felles maksimum, med et mye større mangfold. Å snu dette begynner med den enkeltes bevissthet, men det er også viktig at noen kan ta fatt i det på et kollektivt plan. Universiteter og høgskoler burde i mye større grad stille spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha og hvilket menneskesyn vi legger til grunn. Når man snakker om grunnforskning i dag, er det med tanke på at den skal bli nyttig den også, det tar bare litt lenger tid enn med anvendt forskning. Få spør hva denne nytten egentlig skal tjene. Mange ville nok gjerne gå nærmere inn på dette, men dagens samfunnsnormer gir lite rom til slike spørsmål.

FLUX: Det burde kanskje starte i grunnskolen?

FLUX: Ja, vi må begynne veldig tidlig. Da må vi si: Du er unik, hvem er du? istedenfor Du skal lære å tilpasse deg våre systemer. Hvis du har et selvverd behøver du ikke å løpe rundt etter noe du ikke vet hva er.

FLUX: Har du snakket med folk som har makt om disse tingene?

HENRIK: Ja, og svaret er gjerne at det er bra, men det er ikke realistisk. Da sier jeg: Tvert imot, det er det eneste realistiske. Det som er urealistisk, er å arbeide ut fra normer og verdier som før eller senere er nødt til å få oss alle til å snuble. I dag må du gjennom en kvern for å komme til en posisjon i politikken. Du kvernes til en slags sekretær for en haug grunne og kortsiktige verdier, sa kan du dekke deg bak honnørord som velferd eller solidaritet eller liberalisme. Eller verre – at vi blir mer effektive! Som om mengden og tempoet i resultater er en verdi i seg selv, uten hensyn til hvordan vi føler oss eller hvilken egenverdi som skapes i hvert enkelt menneske. Kjempedyktige psykologer, designere og tekstforfattere stjeler ord og kobler ting og penger og verdier. Bedrag og selvbedrag går hånd i hånd.

FLUX: Vi må ta ordene tilbake?

HENRIK: Ja, men jeg tror ikke på noe annet system som skal avløse dette. Det eneste som i det lange løp skaper nødvendig forandring er at vi tar fatt i dette innenfra. Ellers vil vi la oss manipulere av den ene eller den andre maktform. Egenverdet er det eneste bolverket.

FLUX: Mange som jobber med å stjele ord skulle vel ønske at de heller kunne gjøre noe annet kreativt, men det tjener de ikke penger på.

HENRIK: Der har du prioriteringen i dagens samfunn! Da må vi se på hva som virker. En gang trodde jeg at alt godt kom fra Amerika, men det virket jo ikke! Samtidig må jeg si at det ikke finnes noe bedre enn det beste i USA – der finner du det nytenkende, parret med en åpen kritisk sans vi ikke har maken til i Europa. I Norge er det som vi prøver å konkurrere med den sløveste delen av den amerikanske befolkningen. Vi har en utflating som trekker nasjonen ned mot et minste felles multiplum. Folk drar seg ned dit og tenker at hvis det er der styreledere og statsråder og professorer befinner seg, hva kan jeg gjøre?

FLUX: Skaffe meg mer selvtillit?

HENRIK: Bravo. Du har skjønt at jeg tror veldig mye begynner der. Selvfølelse. Selvrespekt. Vi må føle oss som verdifulle medskapere i universet. I dag trer samfunnet med alle sine gamle føringer foran individet. Det er alltid noen andre som later til å stå sterkere i systemet, og så løper jeg etter så godt jeg kan – kanskje jeg til og med prøver å løpe litt fortere og bli litt smartere enn han der foran meg. Et samfunn må bygges med tillit. Ikke bare en tillit til at du skal få like mye lønn neste år, men tillit til at dette er et meningsfylt liv. Fellesskap er livsviktig, men det må forankres dypere enn det gjør i dag. I dag søker vi kollektivt inn mot noe som rett og slett er iferd med å gå istykker. Det globale pengesystemet er heller ikke tuftet på reelle verdier. Når det viser seg at det ikke er mulig å ta ut mer av kloden, hva skal pengesystemet være fundert på da? Vi kan bare ane hvor skjør og sårbar verdensøkonomien er. Det er ekspansjon som har stabilisert økonomien. Når det ikke ekspanderer lenger, begynner hele greia å gynge, med meget stor fallhøyde. Det er blitt truende for oss alle, fordi vi sitter klistret oppi hverandre teknologisk sett.

FLUX: Hva er egoisme?

HENRIK: En trang egoisme vil karre til seg mest mulig fra omgivelsene. Men du har også den gode egoisme. Du kommer ingen vei hvis du ikke kjenner oppriktig godhet for deg selv. Det ligger paradokser her. Paradokser går tilsynelatende ikke opp, men hvis du utvider perspektivet ser du plutselig noe nytt, og da kan paradoksene få plass i et større rom.

FLUX: Hva betyr ordet ’paradoks’?

HENRIK: Para betyr ’på siden av’ eller ’bortenfor’, og doxa betyr ’mening’. Noe som ikke går opp. Jeg er veldig glad i paradokser. Det er et signal om å gå videre. Det er ingen ende på hvilke perspektiver du kan tillegge hva som helst. Dette er en viktig erkjennelse, for det er ikke slik at noe enten er riktig eller galt. Slik er det bare ut fra en bestemt oppstilling. Alle mine uttalelser kan angripes og tilbakevises, men de kan også suppleres og utvides. Vi er så vant til å ironisere og kritisere, hele den akademiske utdannelse går på posisjon og kritikk, rett og galt. Vanlig argumentasjon innebærer en teknikk som ikke alltid er fruktbar. Vi bærer med oss rariteter, spekulasjoner og merkverdigheter som ikke får plass i den alminnelige diskursen, og det går utover selvverdet. En annen måte å tenke på er at du fremsetter noe, og at andre supplerer istedenfor å korrigere og tilbakevise. For barn er dette spesielt viktig. De kommer med masse rare ting som vi voksne har lett for å feie bort istedenfor å supplere og dermed gi barnet følelsen av å bidra.

FLUX: Har du tanker om å gjøre Flux mer synlig i fremtiden?

HENRIK: Som barn lekte vi at vi var usynlige. Det kunne jeg gjerne vært i dag. I min verden er det mer enn nok som det er, å pusle med og undre seg over. Men i forhold til Flux er dette kanskje en måte å underspille ting på som ikke bare er lur. Derfor bør vi nok finne på noe. I mellomtiden får vi stadig høre at vi inspirerer. Det gleder meg, og jeg håper det er noe som kan gi ringvirkninger. En gang i fremtiden blir det kanskje vanlig å se på samfunnet som arena for stadig mer komplekse og fascinerende samspill, med oss selv og våre liv som dynamiske kunstverk på arenaen. Kan Flux bidra i en slik retning, er jeg fornøyd.

FLUX: Har du mer å tilføye?

HENRIK: Kanskje samtalen ble litt for alvorlig. I gamle mytologier heter det seg at det gudene liker aller best er å leke. Det er jo på en måte det vi gjør i Flux også.

Henrik B. Tschudi ble fødti Oslo i 1938. Utdannet journalist fra Journalistakademiet. Diverse studier. Startet eiendomsselskapet Tschudi & Malling Eiendom AS sammen med Peter T. Malling. Gikk etter hvert ut av dette for å arbeide med kosmologi og livsfilosofi. Drev gård på Hedmark i tolv år. Tok sammen med Henning Bråten initiativ til Stiftelsen Flux i 1993 og startet Tidsskriftet Flux samme år.