Ledelse kan tildeles, men lederskap må utøves
Tar du modige initiativ, uten å bli fanget av egoets trang til å heve seg over andre? En god leder skaper trygghet og mening, ikke splittelse.
Forestill deg: En hjemløs mann står på «sitt» gatehjørne i en travel by. Han har ingen tittel, ingen tilsynelatende makt, ingen «uniform». Bare sin plass i gaten. En ettermiddag er trafikken helt kaotisk. Biler, syklister og fotgjengere kjemper om plassen – og kaoset bare eskalerer.
Mannen bestemmer seg for å handle. Han går ut i gaten, løfter armene og begynner å dirigere. Til manges overraskelse lar sjåførene i bilene seg dirigere. Fotgjengerne følger. Kaoset forandre seg til en flyt av orden. Han hadde ingen formell ledelse, men vi mener han utøvde sterkt lederskap.
Han så et behov, tok initiativ og skapte mening og orden – uten makt, tittel eller posisjon.
Dette er kjernen i hvordan vi i Flux jobber med lederskap. Det handler ikke om hierarki og det handler ikke om kontroll. Det handler om evnen til å påvirke, inspirere og ta ansvar.
Ledelse kan tildeles. Lederskap utøves av oss alle. Bevisst eller ubevisst. Og nå er behovet for lederskap større enn noen gang. Vi lever i en tid hvor undertrykte følelser som frykt og hat får for mye rom.
Nettopp derfor trenger vi flere som våger å utøve lederskap som tør å være modig og som tar initiativ. Som bidrar til å skape trygghet og mening – i stedet for splittelse. For ekte lederskap handler ikke om makt. Det handler om bevisstgjøring av egen kraft og å løfte mennesker.
I boken «Hvordan lede andre uten å miste seg selv» blir hovedpersonen John tvunget til å tenke over dette. Her følger et utdrag:
John reflekterte over hvordan han nå tilnærmet seg ledelse. Tidligere hadde han trodd at en leder måtte være som en stein – fast, urokkelig og alltid med kontroll. Nå forsto han at en leder trengte å være mer som vann. Fleksibel, i stand til å tilpasse seg situasjoner og å flyte rundt hindringer i stedet for å møte dem med motstand.
Han husket Bruce Lees ord som Erik hadde nevnt: «Be water, my friend.» Dette hadde blitt en del av hans måte å være på som leder – han kunne fortsatt være fast når det var nødvendig, men hans styrke lå i evnen til å flyte med omstendighetene, uten å bli fanget av egoet eller frykten for endring.
Denne fleksibiliteten hadde også gjort ham bedre i møte med personer som skadet teamets dynamikk. Tidligere ville han kanskje ha forsøkt å forstå dem til et punkt der han nesten unnskyldte deres oppførsel, men nå visste han at klarhet og tydelighet var nøkkelen. Det var viktig å sette klare grenser og å gjøre det tydelig hvilke konsekvenser destruktiv adferd ville få.
John hadde lært at noen mennesker, spesielt de med narsissistiske eller manipulative trekk, måtte få umiddelbare og konkrete tilbakemeldinger. De kunne være som kreftsvulster i et arbeidsmiljø hvis man ikke adresserte oppførselen deres. Men selv i slike situasjoner prøvde John å møte dem med en forståelse av at adferden ofte kom fra dyp smerte.
Det handlet ikke om å dømme personen, men om å være kritisk til handlingene. Han visste at disse menneskene ikke hadde det godt med seg selv, og det var viktig å huske at bak adferden lå det ofte gamle traumer eller følelser av utilstrekkelighet.
Les mer om boken «Hvordan lede andre uten å miste seg selv» av Espen Thunestvedt.
