Rastløsheten hadde en funksjon

Familiekonstellasjoner er en terapeutisk metode som synliggjør usynlige bånd, hemmeligheter og traumer som går i arv i familiesystemet. Franz Ruppert skriver om hvordan det foregår i praksis, fra boken «Forstå dine sår i sjelen».

Bevegelsen mot mor og følelsen av å ha en trygg og støttende tilknytning til henne er ofte det mest avgjørende steget av alle i terapi. Men når det gjelder tilknytningstraumer og spesielt traumer i tilknytningssystemet, er ikke dette steget lett å oppnå. I begge tilfeller må det først avklares hva problemet innenfor familiesystemet er.

De hendelsene eller den hendelsen som forårsaket traumene, er som regel benektet, hemmeligholdt, skjult og splittet av. Det kan ikke forventes at en kvinne som har blitt seksuelt misbrukt av sin far skal ligge i hans armer ved avslutningen av en konstellasjon.

En klient som kommer fra et system med en hemmelighet full av skyld, kan i forsøket på å forsone seg med sine foreldre komme til å bli konfrontert med en så sterk emosjonell forvirring at han i verste fall går inn i en psykotisk episode.

Det er derfor viktig før konstellasjonen å ha fullstendig klarhet om klientens symptomer og sykdomshistorie. Det er et presserende behov for økt diagnostisk evne blant konstellatører.

Dersom det viser seg at klientens symptomer er knyttet til en eller flere former for traumer, må prosedyren for en konstellasjon justeres tilsvarende. Bare når denne justeringen er nøye ivaretatt, kan konstellasjoner være et instrument for helbredelse og reduksjon av lidelsen ved alvorlige psykiske forstyrrelser.

Symptomene som får klientene til å søke terapi, viser seg ofte å skyldes at deler av deres egen personlighet er avsplittet som et resultat av traumatisering. Det kan også være splittinger som klienten har fått overført fra foreldrene gjennom tilknytning.

Angst, depresjon eller fysiske plager er klientens ubevisste beskyttelsesmekanisme mot flommen av traumatiske minner, enten de er klientens egne eller foreldrenes. Klienten søker terapi for å bli kvitt sine symptomer.

Men prosessen med behandlingen åpner for at disse beskyttelsesmekanismene blir demontert. Hensikten med en konstellasjon er ikke å utrydde symptomer, men snarere å bringe dem frem i lyset sammen med sin mening og funksjon. Bare slik kan de beste løsningene på problemet bli funnet.

En klient ønsket å forstå hva som var årsaken til hennes uro og søvnvansker. Hun hadde hatt disse problemene siden hun var barn. En konstellasjon utkrystalliserte følgende for henne:

Funksjonen til rastløsheten hennes var å uttrykke bekymringen om at hennes far sto i fare for å begå selvmord. Hennes hyperaktive atferd ble brukt for å legge beslag på den deprimerte farens oppmerksomhet som et forsøk på å holde ham i live.

I konstellasjonen ble representanten for den urolige delen av henne til slutt rolig når representanten for faren var i stand til å bevege seg mot sine egne foreldres representanter. Dette ble mulig da representanten for moren hans ble satt fri gjennom at en annen representant portretterte hennes mangel på følelse, som var forårsaket av tidligere traumer.

Hvis man tillater at representantene i en konstellasjon får uttrykke følelsene fritt, kan man relativt raskt komme frem til kjernen av det traumatiske problemet for klienten og hans familie. Hvis konstellatøren ikke tillater dette, kan konstellasjonen føre til en ukontrollert retraumatisering av klienten.

Men hvis den blir riktig satt opp og tolket med innsikt, kan denne typen konstellasjon bli en veldig spesifikk variant av traumeterapi og en svært effektiv metode for psykoterapi. Den kombinerer helbredelse av traumatiske sår og oppløsninger av innviklinger på sjelenivå.

Les mer om boken «Forstå dine sår i sjelen», som teksten er hentet fra.