Tenk at jeg skulle treffe på meg her!

av Laila Stange

Da Daniel Ofman ble bedt om å skrive en ny bok om Kjernekvadranten i 2013, som svar på et ønske fra hans forlegger om en enkel innføringsbok i den populære modellen, kalte han den på engelsk «Fancy Meeting Me Here».

I boken, som på norsk fikk tittelen «Kjernekvadranten – en vei til selvinnsikt» (Flux forlag, 2022), skriver han personlig og med entusiastisk overbevisning om gleden ved å oppdage seg selv med et åpent og ikke-dømmende blikk. Det er som å se seg selv i speilet på en ny måte og få en sterk aha-opplevelse av den overraskende enkle og logiske sammenhengen i vår personlighet mellom det han kaller kjernekvaliteter, fallgruver, utfordringer og allergier.

Da Ofman, som er ingeniør og arbeidet som lederutvikler og organisasjonskonsulent på 1990-tallet, konstruerte modellen Kjernekvadranten, var han sterkt inspirert av tidens faglige trender innen organisasjonsutvikling, som Appreciative Inquiry og positiv psykologi. Styrkebasert tilnærming til leder- og organisasjonsutvikling var i vinden, og overbevisningen om at man kommer lenger med å anerkjenne og bygge på styrker heller enn å lete etter feil og mangler, stod sterkt. Og det gjelder jo fremdeles!

På en samling med en ledergruppe der dette var tema, oppdaget han at deltakerne ofte var overraskende ubevisste om sine egne «styrker». De anså dem som selvsagte og «ikke noe å skryte av». Men når de ble spurt om sine svakheter, var det mye lettere for dem å finne ordene.

Den første jobben på samlingen ble naturlig nok å trene deltakerne i å bevisstgjøre dem og dele det de kunne sette ord på av naturlige styrker; egenskaper som andre satte pris på ved dem, og som alltid hadde preget dem. De fikk snakket om sine gode resultater, fortalt sine «stolthetshistorier» og delt anerkjennende tilbakemeldinger de hadde fått. De trente på anerkjennende kommunikasjon, på å lytte oppmerksomt til ros uten å bagatellisere den, og på å sette ord på sine naturlige styrker. Ofman kalte dette for kjernekvaliteter, og disse ble utgangspunktet for polaritetsmodellen Kjernekvadranten.

Kjært barn har mange navn; på norsk brukes ofte ord som signaturstyrker, talenter, superegenskaper og «gullet» når man omtaler disse styrkene, som har det til felles at de er styrker som er helt naturlig til stede og tas i bruk uten anstrengelse.

Allerede oldtidens filosofer, med Aristoteles i spissen, var opptatt av at styrker og dyder må balanseres og brukes i passe doser, avhengig av situasjonen og hensikten, og at overforbruk ofte vil ha en negativ effekt. Det hjelper ikke med styrker og kvaliteter hvis man ikke er klar over risikoen ved «for mye av det gode».

Ofman og ledergruppen utforsket denne innsikten med eksempler og så at en kjernekvalitet alltid har en bakside når den brukes for mye. Å forstå denne sammenhengen var – og er – for mange som stifter bekjentskap med modellen den første av flere aha-opplevelser med modellen: Aha! Dette er faktisk også meg! Jeg er BÅDE effektiv OG oppleves noen ganger som masete, jeg er BÅDE velorganisert OG kan oppfattes av noen som rigid, jeg er BÅDE rask OG blir lett utålmodig med andre som er mindre kjappe enn meg.

Det blir plutselig ikke så flaut å ikke være perfekt. Med ett blir det greit å innrømme at man lett kan havne i fallgruven i noen situasjoner, og ikke minst at det er fullt forståelig at andre da kan reagere negativt på oss. Ofman oppdaget også at for mange av hans pionérdeltakere gikk veien til å sette ord på egne kjernekvaliteter nettopp gjennom fallgruvene, som det ofte falt dem lettere å sette ord på: «Fall in love with your pitfalls, because they tell you what your qualities are», er et av hans favorittutsagn når han skriver om og lærer bort modellen.

Etter at gruppen hadde jobbet med styrker og fallgruver, og reflektert og trent på å se sammenhengen mellom kjernekvaliteter og fallgruver, ønsket Ofman å designe en enkel modell som viser sammenhengen og spenningen mellom våre iboende og ofte ubevisste sider. Det hadde kanskje noe med polariteter å gjøre?

Mange av deltakerne var opptatt av å utvikle seg selv videre og å oppnå bedre selvinnsikt og mer balanse, og hadde lange lister over alt de burde gjøre annerledes eller bedre.

Ofman forstod at slike verdifulle egenskaper eller kvaliteter som mange uttrykte ønske om, måtte være det motsatte av fallgruven – og kalte den tredje delen i modellen for utfordring. Men mange deltakere syntes det var vanskelig å sette ord på slike «nye styrker». Men et eller annet stoppet dem. Hvorfor var det slik? Hvis man ønsker det så sterkt og man ser nytten av det, hvorfor er det så vanskelig?

Nøkkelen ligger i den fjerde delen av modellen, som fikk navnet allergi. Denne delen av kvadranten inneholder trekk og egenskaper ved andre som vi irriterer oss over og ofte misliker sterkt, og som vi av alle krefter vil unngå å bli assosiert med. De er stikk motsatt våre kjernekvaliteter. Ofman valgte begrepet allergier fordi tanken på å bli assosiert med disse irriterende karaktertrekkene er uutholdelig.

I jakten på å formulere våre utfordringer er vi blinde for at svaret svært ofte ligger i allergien – som representerer nettopp for mye av det gode av vår egen utfordring! Frykten for å bli oppfattet som lat og giddalaus hindrer den effektive og handlekraftige i å trene på å utfordringen som kan være å roe ned, ta pauser, stoppe opp og tenke seg bedre om før en handling.

Daniel Ofman pleier å gi følgende råd når vi jakter på våre virkelige utfordringer: «You can learn the most from the people you are most allergic to». Det du reagerer negativt på hos den andre, er ganske enkelt den andres fallgruve, og bak denne ligger det alltid en kjernekvalitet. Når du får øye på denne sammenhengen, er du på sporet etter din reelle utfordring, og frykten for å bli assosiert med denne allergien fordufter ofte på forbløffende vis.

Med denne innsikten falt brikkene på plass:
Oppdagelsen av sammenhengen mellom frykten for allergien og problemet med å lykkes med å finne den reelle utfordringen var avgjørende for at Kjernekvadranten fikk sin endelige form for mer enn 30 år siden.

Modellen er siden blitt universelt kjent og kjær for den som ønsker seg bedre selvinnsikt, uansett alder, jobb, kjønn, posisjon eller kulturell bakgrunn.

---

Bli med på kurs og lær mer om Kjernekvadranten!