Psykiatriske medisiner har en alvorlig slagside

Medisiner kan avlede oppmerksomheten fra underliggende problemer, skriver psykiateren Bessel van der Kolk.

Teorien om at mentale lidelser primært skyldes kjemisk ubalanse i hjernen, noe som kan rettes opp med bestemte medikamenter, har fått bred aksept både i media, blant folk flest og i den medisinske profesjonen. Mange steder har medikamenter erstattet terapi og gjort det mulig for pasientene å holde problemene i sjakk uten å ta tak i de bakenforliggende årsakene.

Antidepressiva kan utgjøre en avgjørende forskjell ved at folk klarer seg fra en dag til en annen, og hvis man må velge mellom å ta en sovepille og å drikke seg sørpe full hver kveld for å få seg noen timers søvn, er det ingen tvil om hva som er å foretrekke. For folk som er utslitt av å skulle klare seg på egen hånd gjennom yoga eller trening, eller som simpelthen bare holder ut, kan medisiner ofte være en livreddende lettelse. SSRI-er kan bidra til at traumatiserte mennesker ikke lenger er slaver av følelsene sine, men de burde bare betraktes som et supplement til en overordnet behandling.

Etter å ha ledet en rekke studier på medikamenter for PTSD, har jeg innsett at psykiatriske medisiner har en alvorlig slagside ved at de avleder oppmerksomheten fra de underliggende problemene. Hjernesykdomsmodellen tar styring over eget liv ut av hendene på folk og gir leger og forsikringsselskaper ansvaret for å fikse problemene deres.

For øyeblikket tar en halv million barn antipsykotiske medikamenter i USA. Barn fra familier med lavere inntekt har fire ganger høyere sannsynlighet for å få antipsykotika enn barn med private helseforsikringer. Disse medikamentene brukes ofte for å gjøre mishandlede og forsømte barn mer medgjørlige. Men de påvirker også motivasjon, lek og nysgjerrighet, noe som er uunnværlig for å modnes til å bli en velfungerende og bidragsytende samfunnsborger. Barn som tar dem risikerer dessuten å bli sykelig overvektige og å utvikle diabetes. Samtidig fortsetter overdoser som innbefatter en blanding av psykiatriske og smertestillende medikamenter å øke.

Hjernesykdomsmodellen overser fire grunnleggende sannheter:

(1) Vår evne til å ødelegge hverandre tilsvarer vår evne til å hele hverandre. Å gjenopprette relasjoner og samfunn er avgjørende for å gjenopprette velvære;

(2) språket gir oss makt til å endre oss selv og andre gjennom å kommunisere våre erfaringer, det hjelper oss til å definere det vi vet og å finne en felles mening;

(3) vi har evnen til å regulere vår egen fysiologi, deriblant noen av kroppens og hjernens såkalt ufrivillige funksjoner, gjennom basale aktiviteter som pust, bevegelse og berøring;

(4) og vi kan endre sosiale forhold for å skape et miljø der barn og voksne kan føle seg trygge og trives.

Når vi overser disse vesentligste aspektene ved å være menneske, frarøver vi folk måter å hele traumer og gjenopprette autonomi på. Ved å være pasient, snarere enn en deltaker i ens egen helingsprosess, adskilles lidende mennesker fra samfunnet og utestenges fra en indre fornemmelse av et selv.

Les mer om boken «Når kroppen holder regnskap», som teksten er hentet fra.