Da lederen ville ta hensyn, gikk det galt

Da Emma ble syk, trodde lederen hennes at han visste hva hun trengte. Det skulle vise seg at fremgangsmåten hans fikk uante konsekvenser. (Fra boken «Lederens 10 nøkler til god håndtering av sykemeldte»).

Noen måneder etter at Emma ble diagnostisert med endometriose, eskalerte smerteanfallene ytterligere, og flere ganger medførte de at hun ble innlagt på sykehus, og tvang henne også til å være 100% sykemeldt over lengre perioder.

I bedre perioder, når hun kunne jobbe med gradert sykemelding, var hun ofte nødt til å jobbe mer hjemmefra slik at hun bedre kunne takle å jobbe med smerter. Selv om dette var et gode for henne og medførte at hun kunne beholde drømmejobben, fikk denne formen for tilrettelegging henne også til å føle seg stadig mer frakoblet og fjern fra teamet sitt.

Lederen hennes, Simen, slet med å håndtere situasjonen. Som mann visste han lite om Emmas sykdom, og i frykt for å trå feil trodde han at det beste han kunne gjøre, var å gi Emma ubegrenset tid og rom.

Fordi Simen var overbevist om at «tid og rom» var den beste tilnærmingen, og fordi dette også føltes mest behagelig for ham, sendte han henne sjelden e-poster som ikke angikk konkrete arbeidsoppgaver. Han sendte henne heller aldri en sms eller ringte henne for å høre hvordan hun hadde det.

For Emma, som allerede følte seg frakoblet jobben, teamet, familie, venner og alle drømmene sine, gjorde dette fraværet av kommunikasjon bare følelsen av å være forlatt enda sterkere.

Hun kjente på at en enkel oppfølging kunne ha gjort all forskjell – bare et lite tegn på at hun fortsatt var en del av teamet, fortsatt sett og verdsatt, ville hjelpe. Men hun hadde ikke ork til å si det. Hun orket ikke sette ord på nok en trist virkelighet.

De gangene Emma faktisk var på kontoret, fremsto hun fortsatt som samlet og sterk. Hun smilte, var høflig og bar seg alltid med en viss eleganse – noe som fikk Simen til å tro at hans tilnærming var helt riktig – at en hverdag preget av ro og stillhet var akkurat det hun trengte.

Men virkeligheten var en annen. Avstanden hun følte, handlet ikke bare om lederen som aldri ga et pip, eller om kollegaene hun sjelden så – hun følte også en avstand til seg selv. Hun prøvde å holde seg engasjert, følge med på det som skjedde på jobb, men uten noen virkelig oppfølging fra lederen begynte motivasjonen hennes å falme.

Stillheten tynget henne, og hun følte at hun ikke lenger var viktig for teamet. Selv når hun kom tilbake i 50 % jobb, var det ingen endring. Ingen varm velkomst, ingen anerkjennelse av hennes kamp. Bare korte «hei» og tørre oppdateringer. Det var som om hun aldri hadde vært borte, og likevel følte hun seg mer usynlig enn noensinne.

Noen uker etter at Emma hadde jobbet 50 %, ble hun igjen innlagt på sykehus på grunn av en alvorlige smerteepisode. Da hun sendte beskjed fra sykehussengen sent en søndag kveld om at hun nok en gang var innlagt og ville bli sykemeldt 100 % igjen, hørte hun ikke mer enn «god bedring» på mail.

Lederen hennes, Simen, ante ikke hva han skulle gjøre. Gikk det ikke bedre, da? Han bekymret seg for at for mye oppfølging ville bli for overveldende for henne, og derfor ble han enda mer tilbakeholden med å kontakte henne. Emma ble enda mer desperat etter kontakt med den verdenen hun var så glad i før hun ble syk. Skulle hun miste alt?

Simen innså ikke at Emma hadde behov for at han var mer til stede, ikke mindre. Hun lengtet etter oppmuntring, etter noen som kunne minne henne på at hun fortsatt tilhørte den verdenen hun en gang tok for gitt.

Hadde bare Simen vært mer aktiv i å ta kontakt, kunne det gitt henne en kime av håp og inspirasjon. I stedet tappet opplevelsen av å bli forlatt Emma for motivasjon og fikk henne til å føle at hun glapp lenger og lenger bort fra jobben hun elsket.

Hun visste at om hun hadde følt seg litt mer støttet, ville hun ha kunnet finne styrke til å balansere arbeid og en svært krevende helse. Men i stedet ble hun stående alene, uten å ane at lederens stillhet også var hans form for å vise omtanke og vennlighet.

Det som startet som en tanke om hensyn fra Simens side, hadde til slutt fått Emma til å føle seg mer alene enn noen gang. Og i stillheten slet hun med å holde fast – men til slutt glapp også jobben.

Les mer om boken «Lederens 10 nøkler til god håndtering av sykemeldte» av Hans Christoffer Aargaard Terjesen.