Polyvagalteorien gir en ny forståelse av hvordan kroppen vår registrerer trygghet og fare – og hvordan sosiale signaler fra andre kan regulere både hjertet, pusten og følelsene våre. Bessel van der Kolk forklarer.

I 1994 lanserte forskeren Stephen Porges den polyvagale teorien, som bygger på Darwins observasjoner. Polyvagal henviser til de mange forgreningene til vagusnerven – Darwins «pneumogastriske nerve» – som forbinder et flertall organer med hverandre, deriblant hjernen, lungene, hjertet og fordøyelsessystemet.

Den polyvagale teorien ga oss en mer avansert forståelse av biologien rundt trygghet og fare, en forståelse som var tuftet på det intrikate samspillet mellom vår indre kroppslige opplevelse og stemmene og ansiktene til menneskene rundt oss.

Den forklarte hvorfor et vennlig ansikt eller et trøstende tonefall til de grader kan forandre måten vi føler oss på. Det oppklarte hvorfor vissheten om at vi blir sett og hørt av de viktige menneskene i livene våre får oss til å føle oss rolige og trygge, og hvorfor det å bli oversett eller avvist kan utløse raseri eller mentalt sammenbrudd. Teorien forklarer hvorfor det å være i målrettet samklang med et annet menneske kan få oss ut av en forvirrende og skremmende tilstand.

Kort sagt, har Porges’ teori fått oss til å se utover effekten av kamp/fluktmodus, og plassert sosiale relasjoner i sentrum for vår forståelse av traumer. Den talte dessuten for en ny tilnærming til heling, med fokus på å styrke kroppens reguleringssystemer for agitasjon.

Mennesker er forbløffende lydhøre for subtile emosjonelle endringer hos andre mennesker (og dyr). Ørsmå endringer i spenninger rundt øyenbryn, rynker rundt øynene, leppenes krumning og halsens og nakkens vinkel gir oss raskt tegn på hvor bekvem, mistenksom, avslappet eller redd noen er.

Speilnevronene våre registrerer den andres indre opplevelser, og våre egne kropper foretar indre justeringer i forhold til det vi observerer. På samme måte gir vår egen ansiktsmuskulatur tegn til den andre på hvor rolig eller opphisset vi selv er, om hjertet vårt slår fort eller sakte, og hvorvidt vi er i ferd med å kaste oss over dem eller løpe av gårde.

Når beskjeden vi får fra en annen person er «Du er trygg hos meg», slapper vi av. Hvis vi er heldige i våre relasjoner, føler vi oss dessuten næret, støttet og på plass når vi møter blikket til den andre.

Du kan lese mer om polyvagalteorien i boken «Vagusnervens betydning» av Stephen W. Porges og Seth Porges. Teksten over er hentet fra boken «Kroppen holder regnskap» av Bessel van der Kolk.