Noen av de sterkeste kreftene i kjærlighetslivet vårt stammer fra erfaringer vi ikke engang kan huske. De kan forklare hvorfor vi stadig havner i de samme vonde mønstrene, skriver Mark Wolynn, fra boken «Det startet ikke med deg».
På mange nivåer er bildene vi har av «mor» og «liv» sammenvevd. Ideelt sett nærer mor oss og sørger for at vi er trygge. Hun trøster oss og gir oss det vi trenger for å overleve når vi er for små til klare oss selv. Når vi blir ivaretatt på denne måten, begynner vi å stole på følelsen av at vi er trygge, og at livet vil gi oss det vi trenger.
Etter gjentatte erfaringer med å få det vi trenger fra mor, lærer vi at vi også kan gi oss selv det vi trenger. I hovedsak føler vi at vi er «nok» til å gi oss selv «nok». Livet ser da ut til å bringe oss det vi trenger. Når forbindelsen med mor flyter fritt, kan god helse, penger, suksess og kjærlighet ofte synes å flyte vår vei.
Når det tidlige båndet med mor blir forstyrret, kan imidlertid komme til å oppleve en mørk sky av frykt, knapphet og mistillit. Om bruddet i båndet er permanent, som ved en adopsjon, eller om det er et midlertidig brudd som ikke ble fullt gjenopprettet, kan gapet mellom mor og barn bli en yngleplass for mange av livets utfordringer. Når dette båndet forblir forstyrret, ser det ut til at vi mister livlinen vår. Det er som om vi går i stykker og trenger mor for å sette oss sammen igjen.
Når bruddet bare er midlertidig, er det viktig at mor forblir stabil, tilstedeværende og velvillig når vi møtes etter adskillelsen. Opplevelsen av å miste henne kan være så ødeleggende at vi kan bli litt motvillige til å gjenopprette forbindelsen. Tåler hun ikke at vi nøler, eller tolker hun vår tilbakeholdenhet som et avvisning, kan hun komme til å reagere ved å forsvare seg eller distansere seg, og dermed etterlate båndet mellom oss skadet og ødelagt.
Hun kan aldri forstå hvorfor hun føler seg frakoblet, og blir sittende fast i tvil på seg selv, skuffelse og usikkerhet om sine evner til å være mor – eller verre, irritabilitet og sinne mot oss. Et sår som ikke helbredes, kan ryste grunnlaget for våre fremtidige relasjoner.
Et essensielt kjennetegn ved disse tidlige erfaringene er at de ikke er tilgjengelige i hukommelsen vår. Under svangerskap, spedbarnsår og tidlig barndom er ikke hjernen vår utstyrt til å sette erfaringene våre i sammenheng, slik at de kan bli til minner.
Uten minnene kan våre uoppfylte lengsler utspille seg ubevisst som impulser, begjær og lengsler vi søker å tilfredsstille gjennom vår neste jobb, neste ferie, neste glass vin, eller til og med vår neste partner. På lignende vis kan frykten og angsten for en tidlig adskillelse forvrenge vår virkelighet, slik at våre vanskelige og ubehagelige situasjoner føles katastrofale og livstruende.
Å bli forelsket kan utløse intense følelser, ettersom det naturlig tar oss tilbake i tid til de tidlige erfaringene med moren vår. Vi har en tendens til å ha lignende følelser overfor partneren vår som vi følte overfor mor.
Vi møter en spesiell person og forteller oss selv: «Endelig har jeg funnet noen som vil ta godt vare på meg, noen som vil forstå alle mine ønsker og gi meg alt jeg trenger.» Likevel er disse følelsene bare illusjonen til et barn som lengter etter å gjenskape nærheten han eller hun følte eller ønsket å føle overfor moren.
Mange av oss forventer ubevisst at partneren vår skal oppfylle behovene som ikke kunne bli oppfylt av mor. Denne feilaktige forventningen er en oppskrift på fiasko og skuffelse. Hvis partneren begynner å opptre som en forelder og prøver å tilfredsstille våre uoppfylte behov, kan romantikken forsvinne. Og hvis partneren ikke tilfredsstiller våre uoppfylte behov, kan vi føle oss sviktet eller neglisjert.
En tidlig adskillelse fra mor kan underminere vår stabilitet i et romantisk forhold. Ubevisst kan vi frykte at nærheten vil forsvinne eller bli tatt fra oss. Som respons kan vi enten klynge oss til partneren, slik vi kanskje har klynget oss til mor, eller vi kan dytte partneren bort i forventning om at intimiteten vil gå tapt. Vi uttrykker ofte begge atferdene i samme forhold, og partneren kan føle at han eller hun er fanget i en emosjonell berg-og-dalbane som aldri slutter.
Les mer om boken «Det startet ikke med deg», som teksten er hentet fra.
