Når du forsvarer deg ved å være sur på lur

Psykologien har klassifisert en rekke forsvarsmekanismer – strategier vi bruker for å beskytte oss mot det som er for vondt, for skamfullt eller for nært. Her presenterer vi passiv-aggresjon, hentet fra boken «Forsvarsmekanismer» av Hans Christoffer Aargaard Terjesen.

Hvis du noensinne har opplevd at en person i din nærhet uttrykker misnøye med noe du har sagt eller gjort, ved å ta seg lidende til brystet og samtidig si: «Ja, ja, det går bra, det er ikke så farlig med meg», så har du definitivt opplevd passiv aggresjon av ypperste klasse.

Og kanskje har også du anvendt denne snedige måten å ramme andre på, samtidig som du forble relativt uangripelig, da du sist var sint på noen i familien og heller skramlet usedvanlig mye med oppvask og smalt med skapdører på kjøkkenet enn å si fra, samtidig som du benektet å være sur.

Når du utsetter å gjøre en kjedelig, men forholdsvis enkel arbeidsoppgave sjefen har pålagt deg, da driver du med prokrastinering. Det kan muligens være et uttrykk for at du enten er sint for at sjefen din har bedt akkurat deg gjøre den oppgaven, eller for at du er generelt sur på sjefen og/eller arbeidsplassen.

Hvorvidt du har god grunn til å være sint, skal vi ikke ta stilling til her. Poenget er at du antakelig selv føler deg berettiget til å la aggresjonen din lekke ut ad omveier, og i et slikt tilfelle blir prokrastineringen en passiv-aggressiv respons.

Noen ganger er kanskje omveiene mer tilfredsstillende, i alle fall i øyeblikket. Når en i bokollektivet stadig tar av din og andres mat, kan du nok ta dette opp med han og si at du ikke liker det. Men så tenker du kanskje at du ved å gjøre det kan fremstå som smålig og sur, og dessuten er det slett ikke sikkert at kameraten vil respektere dine ønsker selv om du sier fra.

I samme øyeblikk som du overveier dine muligheter for direkte konfrontasjon, ser du tilfeldigvis tannbørsten hans og konkluderer med at du heller vil vaske toalettet med den enn å si fra! «Det er til pass for ham å få i seg litt tarmbakterier, ha-ha-ha», tenker du mens du velger denne ikke-konfronterende måten å ta ut din frustrasjon og aggresjon på.

Det er muligens overflødig å nevne at personer som ofte benytter den passiv-aggressive forsvarsmekanismen, ikke helt sjelden opplever litt glede og skadefryd ved ubehaget de påfører andre. Dette til tross for at det opprinnelige problemet sjelden har blitt løst. Titt og ofte legger den eller de aggresjonen rammer, merke til dette, og med mindre de tør å være den som konfronterer, kan fort bruk av den passiv-aggressive forsvarsmekanismen skape en ond sirkel.

Hyppig bruk av passiv-aggressiv atferd er derfor ikke tilrådelig, men tidvis slamring med skapdører og demonstrativt sur atferd mens man hardnakket og med store bokstaver nesten skriker at man ikke er sur, det må fortsatt være lov. Vi må også kunne glede oss over det komiske som forsvarsmekanismene kan tilføre hverdagen!  

Les mer om boken «Forsvarsmekanismer» av Hans Christoffer Aargaard Terjesen.