En vanskelig jobbsituasjon har gitt Karl fysiske plager. Etter et legebesøk fortsetter han dagliglivet som før. Diffuse lidelser krever mer enn symptombehandling, skriver Åse Dragland.

Vi vet at vi trenger å bevege oss. Men i vår stillesittende kultur har vi misforstått hva slags bevegelse vi trenger, skriver biomekaniker Katy Bowman.

Hva skjer med en generasjon av barn og unge som sitter stille foran en skjerm? Guttorm Fløistad gir oss noen fakta og forslag til løsninger.

Kunnskap om kroppsspråket vårt kan redde liv. Det fikk en politimann i Bergen erfare, på den harde måten.

Edens hage ble skapt av en vandrende Gud. Det finnes vandring i Paradiset, og det finnes et Paradis i vandringen.

For urbefolkningen er det vanskelig å forestille seg et liv uten fellesskapet. Sobonfu Somé forteller om landsbyen hun kommer fra i Burkina Faso.

Det virker merkelig å skulle se på to mennesker som et fellesskap. Hvor er alle de andre? spør afrikanske Sobonfu Somé, som nå bor i California.

Romantikk handler om å skjule sitt sanne jeg og gi hverandre umulige løfter, mener Sobonfu Somé. I landsbyen hvor hun vokste opp, starter parforhold med noe annet.

Oppdag tegn på kjærlighet, og bli et sunnere og lykkeligere menneske. Det handler om mye mer enn en utvalgt person.

Vår kultur gir oss et bestemt syn på hva kjærlighet er. Det kan hindre oss i å nyte godt av vitenskapelige funn om kjærlighetens natur.

Kristine Storli Henningsen måtte til Panama for å føle seg normal. Som kvinne og mor i Norge, møtte hun skyhøye krav. Det var lite spillerom for å være et ekte, feilbarlig menneske.

Både sukkerpiller og «ekte» medisin virker bedre når vi tror på den. De beste legene benytter seg fullt ut av placeboeffekten.

Fins det alternativer til det løpet «alle» skal ta etter videregående? Hva gir egentlig mest lærdom? Læreren David McCullough har noen forfriskende forslag.

Norsk skole vil utdanne gagns mennesker, men hva er det? Tre eldre menn tenker høyt om flinkhet og skolens rolle i samfunnsutviklingen.

David McCullough Jr. har 27 års erfaring som lærer. Her forteller han om en far som var litt vel hjelpsom.

Det var en uvanlig oppgave som ventet de tjue menneskene som skulle reise ut for å bosette seg på Mars. De hadde mange gode ting i vente – bolig, mat, drikke og luksusgoder ble stilt til disposisjon. Før de reiste måtte de avgjøre hvilke prinsipper godene skulle fordeles ut fra. Dette måtte de gjøre uten å vite hva de viktigste oppgavene i deres nye liv kom til å bli. Kanskje alle måtte drive med kroppsarbeid. Kanskje ingen. Kanskje høy intelligens ville bli en ettertraktet egenskap. Kanskje ikke.

Medlemmene av den merkelige Saul-sekten levde sammen i et avsondret hus langt utenfor allfarvei i Krokskogen. Ingen fikk lov til å ha kontakt med omverden. Det eneste de fikk lov til å se på TV, var såpeoperaer. Enda merkeligere var det at saulianerne, som de ble kalt, ble opplært til å tro at virkeligheten er slik såpeoperaene framstiller den. De var for eksempel overbevist om at Hotell Cæsar er et dokumentarprogram. Det var mye innavl blant sektmedlemmene og lite kritikk av ledelsen.

Hvorfor skal jevngamle skoleelever lære det samme — samtidig?