Kjærlighetsforsker Barbara Frederickson forteller hvordan en nedbrutt kvinne fant en effektiv praksis for å takle stress.

Mye av det vi kaller personlighet er ikke medfødte særtrekk, men mestringsstrategier vi tilla oss i barndommen.Noen slike strategier øker risikoen for sykdom ved å gjøre oss mer utsatt for kronisk stress, skriver Gabor Maté.

Å holde rommet betyr å være villig til å være sammen med en gruppe uten å dømme, uten å gi følelsen av utilstrekkelighet, uten å prøve å fikse eller å påvirke utfallet. 

«Frykt ikke», sier alle de store, åndelige tradisjonene. Det betyr ikke at vi ikke skal føle frykt. Det viktige er å legge merke til hva vi gjør med frykten vår, skriver Margaret J. Wheatley.

«Jeg kan ikke lenger gjemme meg, forsøke å være perfekt», skriver René Toft Simonsen. Da den tidligere supermodellen kom i overgangsalderen, innførte hun et ritual for å hamle opp med perfeksjonismen.

Vi må skape holdninger i arbeidsliv, skole og helsevesen som gjør at vi lærer å forholde oss til følelsene våre, skriver Astri Hognestad.

Vi er oss selv nærmest, sier et ordtak. Er det sant? Jeg tror mange sliter med å føle nærhet til seg selv, skriver Kristine Storli Henningsen.

Barn lærer om kretsløp i naturen, om mikroorganismene i jorda og dyrking uten insektfiendtlige sprøytemidler. Som voksne skal de ut i en verden som ikke tar hensyn til dette, skriver Kari Gåsvatn.

Urbane dyrkere tar makten over maten tilbake. Noen steder er forlatte områder omgjort til flotte parsellhager, som også beriker bomiljøet, skriver Åse Dragland.

Dialog er venn med det uvante, det overraskende og frustrerende for det er de beste midler til å avsløre antakelser.

Astri Hognestad skriver om skamfølelsen som undergraver selvfølelsen, fra boka «Følelser – ditt indre navigasjonssystem».

Kan vi forandre verden ved å appellere til folks følelse av skyld og skam? Denne tankegangen tilhører adskillelsens tidsalder, skriver Charles Eisenstein.

Hvorfor drives ikke mer landbruk slik at det bidrar til karbonlagring i jorda? Kari Gåsvatn har møtt Trond Qvale, en pionér innen regenerativt landbruk i Norge.

Singapore satser på «grønne vegger», og Kina vil bygge en helt ny skogsby. Åse Dragland gir oss et oppløftende innblikk i urban beplantning, som gir renere luft i forurensede storbyer.

Hierarkiske samfunn har hatt et anstrengt forhold til dans og musikk. Rupert Sheldrake ser nærmere på kraften i det musikalske, fra boken «Vitenskap og åndelig praksis».

Koyukon-indianerne lytter oppmerksomt til nyanser i lokalefugleskrik. Både språket og sangene deres gjenspeiler fuglelyder – og fuglene svarer, skriver David Abram.

Å omgås folk vi har motstridende følelser for, kan være mer tyngende enn kontakten med folk vi klart misliker. Pål Johan Karlsen tar for seg forskning på temaet, fra boken «Psykologi i et nøtteskall».

Noen strever med å få venner – og noen strever faktisk med at de raskt kommer nær folk. Kristine Storli Henningsen forteller hvordan hun lærte å sette grenser for nærheten.