Mangelen på personlig kontakt kveler takknemligheten, skriver Rupert Sheldrake. Av og til må det en katastrofe til for å endre perspektivet.

Jorda kan ikke eies av private selskaper med rett til å ødelegge økosystemene, mente den engasjerte advokaten Polly Higgins, som døde tidligere i år. Ove Jakobsen forteller mer om hennes arbeid for lover som beskytter miljøet (fra boken «Økologisk økonomi»).

Mennesker i innviklede forhold føler seg ute av stand til å handle. De venter og håper på at den andre vil endre seg, så de kan føle seg bedre, skriver Franz Ruppert.

Psykoterapeut Astri Hognestad ber oss undersøke hvilke indre bilder eller forestillinger som styrer oss.

Tør du å utforske hvordan selvbedrag hindrer deg i å løse problemer? The Arbinger Institute har jobbet med saken i flere tiår. Her kan du lese innledningen til deres bok «Lederskap og selvbedrag».

«Frykt ikke», sier alle de store, åndelige tradisjonene. Det betyr ikke at vi ikke skal føle frykt. Det viktige er å legge merke til hva vi gjør med frykten vår, skriver Margaret J. Wheatley.

Vi er oss selv nærmest, sier et ordtak. Er det sant? Jeg tror mange sliter med å føle nærhet til seg selv, skriver Kristine Storli Henningsen.

Å omgås folk vi har motstridende følelser for, kan være mer tyngende enn kontakten med folk vi klart misliker. Pål Johan Karlsen tar for seg forskning på temaet, fra boken «Psykologi i et nøtteskall».

Noen strever med å få venner – og noen strever faktisk med at de raskt kommer nær folk. Kristine Storli Henningsen forteller hvordan hun lærte å sette grenser for nærheten.

En rekke religiøse skikker er beviselig gunstige for folks helse og livskvalitet. Men du må ikke være religiøs for å dra nytte av dem, skriver Rupert Sheldrake i boken «Vitenskap og åndelig praksis».

Vi kan søke både nytelse, lykke og perfeksjon uten å ødelegge miljøet slik vi har gjort i senere tid, skriver Arne Næss (utdrag fra boken «Dyp glede»).

Hvorfor i all verden er det så komplisert for menn og kvinner å være bare gode venner? Kristine Storli Henningsen tar opp temaet, fra boken «Nærhet i tastenes tid».

Ben Pobjoy var privilegert, men følelsesmessig lammet. Så begynte han å gå, isteden for å kjøre og bli kjørt. Det endret ikke bare kroppsvekten hans, men hele holdningen til verden. Her forteller han hvordan, fra boka «Naturlig bevegelse».

Må eldre snart holde en robot i hånden mens livet ebber ut? Kristine Storli Henningsen skriver om automatiseringen og dens motpol — en fjellandsby i Spania.

En vanskelig jobbsituasjon har gitt Karl fysiske plager. Etter et legebesøk fortsetter han dagliglivet som før. Diffuse lidelser krever mer enn symptombehandling, skriver Åse Dragland.

Vi vet at vi trenger å bevege oss. Men i vår stillesittende kultur har vi misforstått hva slags bevegelse vi trenger, skriver biomekaniker Katy Bowman.

Vi maser om mer. Skyldes det at vi savner dypere verdier å verne om og kjempe for? Erik Dammann skriver om veien fra en konkurranseøkonomi til en samarbeidsøkonomi.

Har vi en stabil personlighet, eller er det bare en rolle vi spiller? Michael Puett foreslår at vi leker oss inn i nye roller for å jobbe med relasjonene våre.