Slik får vi kontakt med våre milde hjerter
Pema Chödrön er tibetansk buddhist og nonne.Her skriver hun om trangen til å ta hevn, fra boken «Om å praktisere fred i en krigersk verden».
Fryder du deg over andres nederlag?
Noen gjør noe dumt. Tror du at du ville handlet klokere hvis du var i nøyaktig samme livssituasjon? Charles Eisenstein gransker myten om adskillelsen.
Endring er en paradoksal prosess
Kan vi presses til å bli noe annet enn den vi er? Gestaltterapeuter tror endring skjer på en annen måte.
Eremittlivet lettet Leifs depresjon
Leif er en 60 år gammel mann. Han har vært gift, men ble skilt for en del år siden. Det var hans kone som ønsket det slik. Siden han ble alene, føler han at han ikke har noe hjem lenger.
Har samfunnet plass for de som lever alene?
Å ha en familie er den uskrevne normen. Hvordan oppleves det for godt voksne folk å leve alene? Astri Hognestad møter blant annet «Tobias» i sin nye bok «Alene».
Psykoterapi må bli mer opptatt av årsaker
Ytre årsaker til psykiske problemer har vært undervurdert, skriver Franz Ruppert. Overgripere beskyttes, mens offeret får skylden for at terapien ikke virker.
Terapeuter anerkjente ikke seksuelle overgrep
Psykoterapi har en bedrøvelig historie når det gjelder seksuelle overgrep. Gestaltterapeut Vikram Kolmannskog gir oss noen fakta og en gunstig behandlingsform.
Terapeuten som følte seg mislykket
Vikram Kolmannskog er gestaltterapeut. I boken «Den tomme stolen» forteller han åpent hva han tenker om ulike klienter. I fengsel behandler han Jonny, som han i utgangspunktet ikke liker.
Dette kjennetegner vise mennesker
Visdom er en måte å forholde seg til livet på. Psykoterapeut Astri Hognestad skriver om det du må akseptere for å bli vis, fra boken «Livets spor».
Hvorfor slutter vi å protestere?
Sosiale normer kan kvele oss hvis de får blomstre fritt. Kristine Storli Henningsen skriver om en viktig lærdom fra gestaltterapien.
Den som tar hevn, vinner ikke
Når noen forulemper oss, tror vi at vi blir i bedre humør av å ta hevn. Men psykologisk forskning viser noe annet. Det skriver Pål Johan Karlsen i boken «Psykologi i et nøtteskall». Ikke ta igjen!
Placeboeffekten utfordrer kunnskapskartet
Medisinske forskere bør studere hvordan vi kan utnytte placeboeffekten bedre. Da kunne legene fått et effektivt, energibasert verktøy til å behandle sykdom. Det skriver forskningsjournalist Åse Dragland.
Behovet for å overskride oss selv
Det å ivareta de åndelige eller «oseaniske» følelsene styrker arbeidsetikken, tilfredsheten med livet og evnen til å håndtere lidelse og død. Pål Johan Karlsen skriver mer om det i boken «Psykologi i et nøtteskall». Her er et utdrag.
Lykkens paradoks
Vi drømmer om noe vi tror vil gjøre oss lykkelige. Men vi har en tendens til å ønske oss feil ting, skriver Pål Johan Karlsen.
Dette gjorde at traumeofre klarte seg godt
En passiv pasientrolle kan frata mennesker det de trenger for å bli friske, skriver Åse Dragland. Her følger et utdrag fra hennes bok “Kroppens skjulte intelligens”.
Sonja – fra krise til mening
«Sonja» har gått fra krise til krise i livet. Her forteller psykoterapeut Astri Hognestad hennes historie. Astri hjelper folk med å skape mening i eget liv, gjennom metoden biografiarbeid.
Familiehemmeligheter påvirker flere generasjoner
Foreldrenes vonde hemmeligheter påvirker barna. Men ikke bare det – også tredje generasjon blir innviklet i det Franz Ruppert kaller et tilknytningstraume. Her følger et utdrag fra professorens bok «Forstå dine sår i sjelen».
Hør foredrag med Franz Ruppert
Vi har lagt ut lyden fra Franz Rupperts foredrag om traumer på Litteraturhuset i Oslo 17. oktober.