Fengselsdialog ble først satt i gang i Bergen fengsel som et pilotprosjekt for å få skapt et rom for å snakke om følelser.

Man har vel sine ord i behold hvis man sier at denne våren ikke ble helt som planlagt. Det er ikke alle forunt å oppleve en pandemi, selv om de av oss som opplevde spanskesyken nok vil si at dette er småtterier i forhold.

Kom man reisende med varmluftballong, kunne man se ned på de hvite bygningene med takrenner i metall som sto ved siden av hverandre som sykesenger.

Hva skjer når unge aktivister arver en formue? Noen av dem kommer sammen for å finne ut hva de kan gjøre for å bidra til en bedre verden.

Uten spenning, kamp og kampens utfall synes skjebnen å falme, og livet kan synes blekt tamt.

Jane Acton introduserer her et sosialt tiltak som bringer sårbare mennesker ut i skogen for å finne trøst gjennom naturen.

Båter glir mot vest, en flokk fugler drar mot sør. Det fins sol, himmel og hav. Kornåkrer og beitemarker fins det også, og veier som binder sammen klynger av hus. Utenfor husene ligger hager der folk klipper plenen.

Virus kan spille flere roller enn vi tenker over. Horisontal genoverføring ved bakterier og virus kan i prinsippet krysse alle artsgrenser, skriver Trond Skaftnesmo.

Å kunne takle å være alene er viktig for menneskers utvikling, skriver psykoterapeut Astri Hognestad.

I en verden som har gått seg fullstendig vill er det ikke lenger en luksus å lefle med alternative måter å se verden på, det nærmer seg en plikt.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. En mindre kjent del av historien, er hva Gud gjorde da han hadde hvilt ut på den sjuende dag.

Her er en historie om Gaia, mannekjønnet, om det å gå ut i verden og være sint, og ikke minst om grenseløshet og det å bli seg selv.

Hvem er de, disse menneskene som velger å tre over terskelen som skiller lærere og ledere? Hva driver dem? Uansett fortjener de en klapp på skuldra og en liten hyllest. Den kan absolutt komme her (men noen garanti kan jeg vel ikke gi).

Ett av de mest berømte øyeblikk i Marlon Brandos karriere er da han som Oberst Kurtz i Coppolas Akokalypse nå, hvisker ”The horror! The horror!” Bøker er skrevet om denne scenen. Hva er poenget? Svaret må ha å gjøre med det Kurtz innser idet han skal dø, nemlig at fortid, nåtid og framtid er illusjoner. Intet øyeblikk går tapt. Alt som skjer, eksisterer til evig tid.

I en verden som har gått seg fullstendig vill er det ikke lenger en luksus å lefle med alternative måter å se verden på, det nærmer seg en plikt.

Hva er det egentlig myndigheter og ledelse i skolesystemet ønsker av oss lærere – og elevene – i framtida? For en enfoldig stakkar passe langt ned i skolehierarkiet kan det være vanskelig å finne en tydelig kurs i strømmen av pålegg, visjoner, powerpointer og festtaler. Men uten å legge til unødig godvilje kan det se ut som framtidslæreren skal oppfylle følgende krav i framtida:

I to timer hadde Tom sittet i dype tanker med en kontrakt foran seg på bordet. Burde han skrive under? Det var hans egen framtid som sto på spill. Hvis han ikke skrev under, ville livet sannsynligvis bli lite å skryte av. Skrev han under, ville han garantert bli en berømt rockestjerne og veldig tilfreds med det. Haken var bare at det første livet var et ’virkelig’ liv, mens det andre var et liv i en ’opplevelsesboks’.

Selv ikke de beste kan ha bare bra dager. Som lærer er man garantert nedturer innimellom. Om det så er dårlige resultater, relasjoner som man sliter med, uro i klasserommet eller dårlig respons på et opplegg man hadde trua på.