David Lorimer stiller spørsmål ved det skarpe skillet mellom ånd og vitenskap. Han insisterer på bevissthet som grunnlag for å forstå både vitenskap og en åndsvirkelighet.

I år ønsker vi å bruke adventstiden til å fremsnakke mennesker og organisasjoner som vi opplever gjør godt arbeid. Vi avslutter kalenderen med ingen andre enn mannen med veldig mange titler og enda større spørsmål: Iain McGilchrist. God jul!

Når et barn er lei seg, vil det ofte ikke fungere med logikk før vi har svart på de følelsesmessige behovene i høyre hjernehalvdel, skriver Daniel J. Siegel og Tina Payne Bryson.

Tidlig i spedbarnets liv lagrer høyre hjernehalvdel mønstre for tilknytning og strategier for å mestre følelser. Astri Hognestad skriver om betydningen av gode omsorgspersoner.

I år ønsker vi å bruke adventstiden til å fremsnakke mennesker og organisasjoner som vi opplever gjør godt arbeid. Denne tredje søndagen vil vi fokusere på Pari-senteret.

“Det er viktig å skille mellom ufrivillig ensomhet, altså savn, og frivillig ensomhet, som kanskje er det vi trenger aller mest i et moderne samfunn. Sansene er så opptatt av bilder, lukter, synsinntrykk, samvær og opplevelser at mange aldri får tenkt over vitsen med det hele”, sier Erik Dammann i denne samtalen fra arkivet.

I år ønsker vi å bruke adventstiden til å fremsnakke mennesker og organisasjoner som vi opplever gjør godt arbeid. Andre ut er Margaret Wheatley og Warriors for the Human Spirit.

Dødshjelpdebatten er ganske sovende i Norge. Den blusser stort sett bare kort opp når vi hører sterke historier i mediene. Ett av de vanskeligste spørsmålene angående dødshjelp er nettopp hvordan en ordning skal se ut i praksis og hvem som kan benytte seg av den.

I år ønsker vi å bruke adventstiden til å fremsnakke mennesker og organisasjoner som vi opplever gjør godt arbeid. Joanna Macy og prosjektet The Work That Reconnects er første ut.

Står du overfor to motstridende ønsker eller valg? For å finne løsningen, må du se på dine fundamentale behov, skriver Daniel Ofman.

Vil du gjøre en endring i livet som krever viljestyrke – ikke utsett viljestyrken for flere krevende oppgaver samtidig, skriver Roy F. Baumeister og John Tierney.

Mens døden har blitt et tabu vi prøver å gjemme bort, har den døende blitt umyndiggjort, skriver Bjørnar Berg.

De fleste av oss er redde for å dø fordi vi ikke vet hva det vil si å leve, skriver Jiddu Krishnamurti.

De fleste av oss har vokst opp med oppfattelsen av at moderne, medikamentbasert medisin gjør oss friske. Eller i det minste friskere. Men stemmer det?

Hvorfor sliter så mange med såkalte livsstilssykdommer? Er de syke fordi de ikke klarer å tilpasse seg, eller er det en sunn reaksjon på et sykt samfunn?

Vi lever med et kulturelt skript som sier at vi aldri har eller er nok. April Rinne reflekterer over dette i boken «Flux».

For ikke så altfor lenge siden var sparing og nøysomhet en dyd, i dag er det nærmest samfunnsfiendtlig ikke å delta i forbruksspiralen. Henrik B. Tschudi skriver om dette i forordet til boken «Levende økonomi» av Christian Egge.

Den deprimerte føler seg adskilt fra alle rundt seg, men det spiller likevel en rolle hvordan de oppfører seg.