Noen kloke mennesker bestemte at det viktigste heretter skulle bli å gi, ikke å ta. Etter hvert begynte folk å konkurrere om å kunne gi mest, skriver Egil Hamnes i denne teksten fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Den lineære økonomien bør så raskt som mulig erstattes av en sirkulær økonomi, mener Jens-André P. Herbener. Her forklarer han mer om hva det betyr, fra boken «Slik skaper vi en bærekraftig verden».

Det globale miljøet befinner seg i en skjebnetime. Økonomiske analyser må i større grad trekke inn miljøetiske handlingsnormer, skriver Ove Jakobsen.

For ikke så altfor lenge siden var sparing og nøysomhet en dyd, i dag er det nærmest samfunnsfiendtlig ikke å delta i forbruksspiralen. Henrik B. Tschudi skriver om dette i forordet til boken «Levende økonomi» av Christian Egge.

Dagens samfunn står overfor mange utfordringer som det har vist seg vanskelig å løse. Faget økologisk økonomi ble etablert med utgangspunkt i at det var umulig å finne løsninger på problemer knyttet til miljø og fattigdom innenfor dagens vekstorienterte globaliserte markedsøkonomi.

Fri verdenshandel har rykket bort grunnlaget for lokalt produsert mat og ført til hungersnød i fattige distrikter som tidligere hadde nok mat.

Den verdenen vi lever i er på mange måter en konstruert ting. Nesten alt du ser rundt deg, har på et eller annet tidspunkt hvert en eller annens idé.

Det å være kritisk til at konsernmakt ødelegger lokalt landbruk og lokal natur, har ingenting med mangel på åpenhet overfor verden å gjøre, skriver Kari Gåsvatn.

Skal vi berge helsa, klimaet og artsmangfoldet, må vi spise annerledes. Det er ikke lett når matindustrien gjør sitt beste for å bedra oss, skriver Kari Gåsvatn.

Etter årtusenskiftet har det skjedd en sterk økonomisering av driften i helsevesenet i Norge. Per Espen Stoknes skriver om den sosiale kapitalen som ikke syns i regnskapet.

Hørt om inkassobyrået som hjelper klientene med å tjene penger? Direktøren har selv hatt et tøft liv. Nå får han utrolige resultater med den uselviske metoden.

Vi maser om mer. Skyldes det at vi savner dypere verdier å verne om og kjempe for? Erik Dammann skriver om veien fra en konkurranseøkonomi til en samarbeidsøkonomi.

Så lenge suksess i nærings- og arbeidsliv stort sett forbindes med ett eneste kriterium, nemlig hvor mange penger du tjener, har vi et skikkelig problem. Tre eldre menn snakker om mangler og muligheter i dagens økonomiske system.

Å lede en bedrift er å lede og utvikle holdninger. Sosiale kvaliteter kan være en avgjørende produksjonsfaktor, skriver Guttorm Fløistad.

I dag er det uhørt å snakke om en annen politisk kurs enn vekstkonkurranse. I 1977 mente selv Høyre at miljø og rettferdighet var viktigere enn økonomisk vekst. Erik Dammann forteller hva som skjedde.

Å føle at vi mangler noe, er typisk for moderne mennesker. Trenger det å være slik? Charles Eisenstein skriver om konstruert knapphet, fra boken «En vakrere verden er mulig».

Per Hjalmar Svae trodde lykken ville komme av seg selv, senere. Så skjønte han hva han manglet.

Har den ytre veksten tatt overhånd, på bekostning av den indre? Tre eldre menn snakker om de grunnlegende behovenes kår i vårt samfunn.