Da vi annonserte den siste utgivelsen fra Flux forlag, ble noen av våre faste følgere skeptiske. Boka «Psykedelisk renessanse» av Michael Pollan handler om en gruppe forbudte stoffer, hvordan de ble misforstått og hvordan de kan brukes konstruktivt.

Mennesker i innviklede forhold føler seg ute av stand til å handle. De venter og håper på at den andre vil endre seg, så de kan føle seg bedre, skriver Franz Ruppert.

Psykoterapeut Astri Hognestad ber oss undersøke hvilke indre bilder eller forestillinger som styrer oss.

Skal vi berge helsa, klimaet og artsmangfoldet, må vi spise annerledes. Det er ikke lett når matindustrien gjør sitt beste for å bedra oss, skriver Kari Gåsvatn.

Menneskeskapte klimaendringer er et resultat av vårt verdenssyn, vår sivilisasjons mytologi, skriver Charles Eisenstein. Hvis det var opp til teknologien å redde oss, hadde den allerede gjort det.

Tør du å utforske hvordan selvbedrag hindrer deg i å løse problemer? The Arbinger Institute har jobbet med saken i flere tiår. Her kan du lese innledningen til deres bok «Lederskap og selvbedrag».

Er det lurt å tro at man har hatt en lykkelig barndom, hvis sannheten er en annen? Gabor Maté skriver om en kvinne som utviklet spiseforstyrrelser.

René Toft Simonsen skriver om den middelaldrende kvinnens usynlighet, både på film og i samfunnet utenfor.

Marit Fagerheim Wiik giftet seg med flyktningen Ali Djabbary fra Iran. Her forteller hun om sin iranske svigermor Ozra og hennes syn på ekteskapet. (Fra boken «Å elske en flyktning»).

Kjærlighetsforsker Barbara Frederickson forteller hvordan en nedbrutt kvinne fant en effektiv praksis for å takle stress.

Mye av det vi kaller personlighet er ikke medfødte særtrekk, men mestringsstrategier vi tilla oss i barndommen.Noen slike strategier øker risikoen for sykdom ved å gjøre oss mer utsatt for kronisk stress, skriver Gabor Maté.

Å holde rommet betyr å være villig til å være sammen med en gruppe uten å dømme, uten å gi følelsen av utilstrekkelighet, uten å prøve å fikse eller å påvirke utfallet. 

«Frykt ikke», sier alle de store, åndelige tradisjonene. Det betyr ikke at vi ikke skal føle frykt. Det viktige er å legge merke til hva vi gjør med frykten vår, skriver Margaret J. Wheatley.

«Jeg kan ikke lenger gjemme meg, forsøke å være perfekt», skriver René Toft Simonsen. Da den tidligere supermodellen kom i overgangsalderen, innførte hun et ritual for å hamle opp med perfeksjonismen.

Vi må skape holdninger i arbeidsliv, skole og helsevesen som gjør at vi lærer å forholde oss til følelsene våre, skriver Astri Hognestad.

Vi er oss selv nærmest, sier et ordtak. Er det sant? Jeg tror mange sliter med å føle nærhet til seg selv, skriver Kristine Storli Henningsen.

Barn lærer om kretsløp i naturen, om mikroorganismene i jorda og dyrking uten insektfiendtlige sprøytemidler. Som voksne skal de ut i en verden som ikke tar hensyn til dette, skriver Kari Gåsvatn.

Urbane dyrkere tar makten over maten tilbake. Noen steder er forlatte områder omgjort til flotte parsellhager, som også beriker bomiljøet, skriver Åse Dragland.