Hvordan bør vi møte fremtiden? Les betraktningene til tidligere fysikkstudent, sitatsamler og livsfilosof Arild Ydersbond i denne samtalen fra arkivet.

Biologen Elisabet Sahtouris er ekspert på levende systemer. Hun er overbevist om at vi har mye å lære av de små urinnvånerne i vårt biotiske samfunn. Les samtalen med Flux i denne artikkelen fra arkivet.

«Å være» dialogisk endringsleder utgjør et sentralt fortrinn som leder, i form av økt kapasitet og evnen til å forstå individenes behov.

Daniel J. Siegel og Tina Payne Bryson gir tips til hvordan du kan hjelpe barna med å huske og forstå viktige hendelser fra fortiden.

Å snakke om traumer er ikke alltid helbredende, skriver Bruce D. Perry og Maia Szalavitz.

Fysikere flest blir ved sin lest og holder seg til fysikken. Men også fysikere er etter hvert mindre redde for å spørre etter meningen med livet, om for eksempel Gud har noen plass i et fysisk univers. Les Fred Alan Wolf i samtale med Flux i denne artikkelen fra arkivet.

Eva Meijer skriver om hva som har hjulpet henne gjennom depresjon, fra boken «Grensene for mitt språk».

Vi hører mye om psykiske lidelser blant dagens ungdom. Kanskje lider de mest av kronisk overstimulering og høye krav til selvrealisering, skriver Åse Dragland.

Dialog er forskjellig fra samtale, drøfting, undervisning, læring og debatt. Lisa Schirch og David Campt skriver om dialogens unike funksjon.

Idédugnad er en klassisk teknikk som brukes for å generere mange ideer raskt, uten å vurdere dem. Ron Kraybill og Evelyn Wright beskriver hvordan dette kan legges opp.

I mange år var det vanskeligste spørsmålet jeg kunne få «Hva føler du?» skriver Gabor Maté.

De fleste traumatiske opplevelser utløser en kombinasjon av overaktivering og dissosiasjon. Her forklarer traumeekspert Bruce Perry hva dissosiasjon innebærer i praksis.

Føler du deg nedkjørt av arbeid? Du er i godt selskap. Et helsemagasin fant gjennom en undersøkelse av 1.500 menn at nesten halvparten av dem klaget over et liv som var dominert av jobben. Slik var det ikke ment å være.

Hva slags arbeid er nødvendig? Kan økonomi og intuisjon smelte sammen? Og hvorfor blir det bare surr når teoretikeren skal handle? To universalindividualister stuper inn i spørsmålene i denne artikkelen fra arkivet.

Vil det velstående og nytende mennesket dø ut på sikt, ettersom vi velger fritid og lykkejakt fremfor barneflokken? Tenk om det moderne menneskets fokus på nytelse vil klare å rokke ved vårt viktigste ur-instinkt - opprettholdelse av vår egen art?, spør Ellen Lorenzen i denne artikkelen fra arkivet.

Når menneskene oppdras, lærer de om en rekke fenomener i naturen, uten å ha noe forhold til hvordan det føles. Er det for eksempel gøy eller trist å være et elektron i en strømkrets? Eller hvordan oppleves det å bli kastet ut i vannet, slik som steiner til stadighet blir? Liker de vann?

Åse Dragland erfarte en helt annen barndom enn den de fleste har i dag. Nå brenner hun for å få barna ut i naturen, der den frie leken gir helt andre utfordringer enn den organiserte.

Kari Gåsvatn besøker en venninne og får et minikurs i bokashi, en japansk metode for å omgjøre matavfall til næringsrik kompost.

Framtiden i våre hender har snakket om det i over 30 år, men først da amerikanerne på 1990-tallet døpte det Simple Living ble det trendy. Å forenkle livsstilen handler ikke lenger bare om å ta vare på miljøet, men i høy grad om å ta vare på seg selv.

Helsevesenet tjener ikke forbrukerne, de er i stor grad til for den farmasøytiske industrien, mener Jan Klyve. Bærekaftig helse for fremtiden krever noe vesentlig annet.