De fleste av oss har opplevd at noen misoppfatter eller forvrenger det vi sier. Noe så sprøtt kan vi vel ikke mene? I denne utforskes det hvorvidt stålmannen redde oss fra et polarisert ytringsklima.

David Sheff har skrevet historien om Jarvis Jay Masters som finner dyp glede på dødscellen.

Forfatter, filosof og musiker Eva Meijer forteller hvordan depresjon har formet livet hennes.

Et plutselig tap av en kjær person kan føre til kronisk depresjon. Franz Ruppert skriver om hvordan det kan unngås.

Det er nye tider, vi er (nesten) verdens beste samfunn og vi har elbiler med lang rekkevidde. Kan det da være nødvendig at de lutryggede, koronarestriksjonsutsatte ungdommene skal streve med å lære om kvinnas stilling i føydalsamfunnet (hva nå det var igjen)?

Hva betyr det egentlig å samtale med noen? Hva kjennetegner samtalene der vi beveger oss utenfor det kjente?

Kari Gåsvatn skriver om den fremmedgjorte maten i butikkhyllene, og hvordan vi gjenskaper et matdemokrati.

Fri verdenshandel har rykket bort grunnlaget for lokalt produsert mat og ført til hungersnød i fattige distrikter som tidligere hadde nok mat.

Hva kan gjøres med overmedisinering i eldreomsorgen? Her følger et utdrag fra Åse Draglands bok «Medisinering med bismak».

Medisiner kan avlede oppmerksomheten fra underliggende problemer, skriver psykiateren Bessel van der Kolk.

Selv om jeg har min arbeidsplass på en videregående skole, er jeg ansatt i fylkeskommunen. Nå er den nysammenslått og fin, og dette har fra vårt ståsted sett ut til å ha gått forholdsvis knirkefritt. Med andre ord: vi har ikke hørt noe.

Hele døgnet blir vi stilt overfor valget om å bevege oss eller la være. Katy Bowman skriver om betydningen av de hverdagslige bevegelsene.

Mennesker med psykiske lidelser er ofte i dårligere fysisk form enn normalt. Åse Dragland skriver om den aktive kroppens betydning for psyken.

Burde ikke vi, i vår neonopplyste tidsalder, og her i det mest stappmette av alle verdenshjørner, likevel kunne takle nedstengning og rødt nivå ganske greit? Og hvis ikke vi i verdens beste land skulle klare det, hvem kan klare det da?

Hesten Hans ble betraktet som et mattegeni. Det viste seg at evnene skyldtes en annen type intelligens, skriver Eva Meijer.

Vi kan ikke tenke en eneste tanke uten at det skjer noe fysisk i kroppen vår. Åse Dragland skriver om kroppsspråket.

I min oppvekst var skolegangen sånn jeg husker det en ganske grå og kjedelig affære. Det var langt mellom de dedikerte lærerne som kunne fargelegge pedagogikken eller la sin indre sol varme opp en frossen barnesjel. Ikke var det vel særlig kultur for at barn skulle underholdes eller bli sett i alt for stor grad heller, på det rurale 70-tallet. Men innimellom skjedde det likevel mirakler.

Psykoterapeut Astri Hognestad skriver om hva vi kan lære av ensomhet, og hvordan vi kan vokse ut av den.

Kan vi arve ensomhet fra foreldrene våre? Franz Ruppert skriver om en mann i terapi, som fant roten til sin følelse av å være alene i verden.

Det finnes alltid minst en i hver klasse. Den som stiller det evinnelige spørsmålet: «Når skal vi få bruk for dette, da?»