Titanic-forliset kan symbolisere vår tid. Vi er preget av en ensidig tro på fremskritt selv om faresignalene er mange, skriver Astri Hognestad.

Dyp økologi (til forskjell fra grunn økologi) innebærer en dyp intensjon og en oppriktig vilje til spørsmål, dialog, innlevelse og handling – individuelt og kollektivt. Her er en forenklet versjon av dypøkologiens 8 punkter.

Hvis ikke kropp og sinn ivaretas som en enhet, vil vi verken forstå eller kunne helbrede traumer på et dypere plan, skriver Peter A. Levine.

Traumer er ikke rasjonelle, og løsningen kan være noe annet enn å mobilisere sinnets kognitive evner, skriver Bessel van der Kolk.

Jane Goodall var verdens fremste sjimpanseforsker. Hun begikk den vitenskapelige synd å sette seg i apenes situasjon, og gi dem navn isteden for nummer. Takket være denne damen vet vi at sjimpanser kan lære av hverandre gjennom kulturell overføring av kunnskap.

Foto: Martina Salvi/Shutterstock.

Vi minnes forsker og forfatter James Lovelock (1919-2022) med denne samtalen fra arkivet.

Nå skal de grå fjes på tusen lærerværelser igjen få tilbake sin farge, og sinnet kan snarlig fylles med lavintensive inntrykk fra de enkle ting i hverdagen, som kortreist dagdriveri og en problemfri time i gode venners lag (å be om skyfri himmel i tillegg er kanskje i overkant kravstort).

En stor gruppedialog kan belyse en problemstilling på helt andre måter enn en meningsmåling, og motivere til kollektiv handling.

Med en transformativ tilnærming til konflikter prøver vi å forstå en hendelse som en del av et større forløp. Målet er ikke bare å få slutt på den aktuelle konflikten, men å forebygge nye konflikter og bygge en fremtid vi ønsker.

Så med all verdens informasjon tilgjengelig bare en distraksjon unna, er det bare rett og rimelig at vi lærere endelig får vist at vi befinner oss på toppen av den byråkratiske behovspyramiden; vi får reflektere i grupper.

Øver du opp selvkontroll og viljestyrke på ett område, kan det smitte over på resten av livet ditt, skriver Roy F. Baumeister og John Tierney.

Omgangskretsen vår påvirker oss både på godt og vondt. Psykolog Pål Johan Karlsen gir en smakebit på hvordan, fra boken «Psykologi i et nøtteskall».

Ikke før har jetlaget lagt seg etter påskehøytidens omsnudde døgnrytme, før de håpefulle ungdommene igjen ramler inn på skolepulten – mer eller mindre motiverte for å bli gagns mennesker og samfunnsbyggere (på sikt).

Sitter vi fast i det gamle når vi er ment å vokse og ta i bruk mer av oss selv, får vi problemer, skriver Astri Hognestad.

Det er mange grunner til at folk unngår å spørre seg selv hvem de er. Daniel Ofman forklarer hvorfor det er viktig å gjøre det.

Daniel Ofman introduserer kjernekvadranten, et rammeverk som viser forbindelsen mellom våre kjernekvaliteter, fallgruver, utfordringer og allergier.

Å bli bevisst på skyggesider er en viktig oppgave både i individer og grupper, skriver Linda Ellinor og Glenna Gerard.

Aldri før har vel nasjonen sett makan til ungdom. Kanskje ikke så gode til å rydde, men stort sett høflige og opptatt av dyrevelferd og ridd av klimaangst. De klarer seg godt blant folk, oppfører seg stort sett etter forskriftene og er bare unntaksvis utagerende. Men gi de en fastnøkkel og se at usikkerheten tar dem.