Begynner vi å konfrontere det som går for seg i en dialoggruppe, er vi ved kjernen i det som skjer i alle samfunn, skriver David Bohm.

Under et folkemøte fikk Arnold Mindell en viktig innsikt: «Hvordan kunne jeg forlange at han skulle forstå andre, hvis ikke jeg selv forsto ham?»

Hvorfor har noen mennesker blitt høysensitive? Antakelig har de bidratt til en positiv utvikling i menneskeheten. Det fins altså en evolusjonsmessig forklaring, skriver Åse Dragland.

Å være ekstra sensitiv kan være et klassisk tveegget sverd, skriver Gabor Maté.

Da Toril Larsen startet i ny jobb som avdelingsleder, tok det ikke lang tid før hun ble «lederen som tenkte på alt». Her følger et utdrag fra starten på hennes bok «Tatt av jobben».

Kanskje greier vi å rømme fra de krevende valgene våre en god stund. Men ingen kan rømme fra seg selv, skriver Bjørnar Berg.

Er et økosentrisk paradigmeskifte i verdenssamfunnet realistisk? Svaret er at det er nødvendig, skriver Jens-André P. Herbener.

Tett kontakt med natur og dyr kan være vår beste forebyggende medisin, mener Åse Dragland.

Tenk på honningbien som gjennom syn og en slags lukt kan trekkes inn i hjertet på en villblomst. Sanselig persepsjon forårsaker her en intim forbindelse mellom denne organismen og dens lokale verden.

Nytelse er et dypt individuelt fenomen, et personlig prosjekt som er mangfoldig som menneskeheten selv.

En god scenekunstner utvikler en delikat sensitivitet for publikums respons. Han fornemmer reaksjonene – selv om de ikke jubler eller piper.

Tenk på honningbien som gjennom syn og en slags lukt kan trekkes inn i hjertet på en villblomst. Sanselig persepsjon forårsaker her en intim forbindelse mellom denne organismen og dens lokale verden.

Hvordan skal man drive med strategisk fredsbygging? Lisa Schirch lister opp noen kjerneprinsipper.

Forbyr vi sinne, skaper vi paradoksalt nok konflikter, skriver Arnold Mindell.

Urfolk spiller en viktig rolle for å bevare Jordens biodiversitet, skriver Jens-André P. Herbener.

Kroppen og sansene våre er konstruert for allsidig utfoldelse i naturen. Så kom reformasjonen og krevde noe annet av oss, skriver Åse Dragland.

Det fins miljøvennlig tenkning i europeisk filosofi som er verdt å grave fram igjen, skriver Jens André P. Herbener.

Filosofer er delte i synet på den økologiske krisens opphav, men en bevissthet som nedvurderer den sanselige verden har spilt en viktig rolle, skriver David Abram.  

Det er ingen vei utenom nå: Vi må ikke bare erklære nødsituasjon i verden, men også handle deretter, inntil de globale miljøkrisene er stanset, skriver Jens-André P. Herbener.

Det globale miljøet befinner seg i en skjebnetime. Økonomiske analyser må i større grad trekke inn miljøetiske handlingsnormer, skriver Ove Jakobsen.