Hilde Eeg Foss skriver om traumer fra oppveksten som det er vanskelig å sette fingeren på.

I min oppvekst fantes det ikke karriereveiledere. Det var heller ingen kultur for å lytte til hva hjertet lengtet etter eller kjenne etter om du brant for noe. Generelt var det ikke kultur for å kjenne etter.

Annie ble grovt misbrukt i oppveksten. Hvordan kunne terapeuten hjelpe henne når hun fikk panikk ved å oppsøke kontoret hans? Psykiater Bessel van der Kolk forteller hva som hjalp.

Terapeuter må være spesielt oppmerksomme på de komplekse forviklingene som oppstår ved seksuelle overgrep, skriver Franz Ruppert, fra boken «Forstå dine sår i sjelen».

Evnen til å holde fokus over tid og stå i det kjedsommelige er etter hvert blitt eksotiske egenskaper. Læreren som tryllekunstner, komiker og sterk, men omsorgsfull leder er idealet for å kunne konkurrere med digital underholdning og jakten på de sedvanlige, umiddelbare stimuli.

Er bevissthet begrenset til mennesker og kanskje andre livsformer på Jorden, eller fins det også andre steder i kosmos? spør Ervin Laszlo.

Men hold an – er det ikke mer jeg må ta hensyn til? Kan jeg bare buse inn i klasserommet og kjøre på med mitt ensporede enmannsshow? Hå nei, ikke nå når vi har nye læreplaner, nye tanker om undervisning og ikke minst nye forventninger til det som skal skje i klasserommet: Fagfornyelsen 2020.

Det viktig å skille mellom ytre og indre grunner for skyldfølelse, skriver psykoterapeut Astri Hognestad.

Franz Ruppert skriver om hvordan terapeutene bør forholde seg til klienter som avviser foreldrene sine.

Det finnes et kurs i uvitenhet for medisinerstudenter. Usikre og arrogante studenter kommer ut av kurset med en fornyet selvtillit basert på åpenhet, undring og ydmykhet.

Egoet er vår viktigste mentale konstruksjon, men det kan også gjøre oss ensomme og deprimerte. Da kan en opplevelse av ego-oppløsning hjelpe, skriver Michael Pollan.

Vi finner ikke noe «jeg» når vi titter inn i mennesker. Selvet er en idé skapt av sinnet, og når vi slutter å skape den, kan vi føle oss i ett med alt. Emily Esfahani Smith skriver om en munks opplevelse av dette.

«Ingen tror på kjærligheten lenger!» Ordene falt i et middagsselskap. Hun het Anne-Marie, var noen år yngre enn meg, britisk, og nyutdannet lege. Selv er jeg født i 1972, midt i det som kalles generasjon X, og jeg fikk lyst til å svare med tittelen på en av de beste låtene til bergensbandet John Olav Nilsen og Gjengen: Ikkje fåkk med kjærligheten!

Et viktig og kritisk moment ved det å være lærer er å ha evnen til å overleve planleggingsdager. For utenforstående er vel hovedinntrykket at på disse dagene virrer lærerne rundt på skolen mens de kvesser blyanter, setter stoler på rekke og ellers drikker farlig store mengder traktekaffe mens de diskuterer detaljer fra statsbudsjettet eller generelt kverulerer og doserer for tilfeldig forbipasserende.

Hunden Chaser har større ordforråd enn et tre år gammelt menneskebarn. Å lære et språkspill beriker verden for både dyr og mennesker.

Noen ganger står ordene i veien for å beskrive det vi opplever. Linda Ellinor og Glenna Gerard skriver om ikke-verbale samtaler.

We live in a political world, sang Bob Dylan i 1994. Om det var sant da, er det enda mer sant nå. Selv virus og været er blitt politiske størrelser i 2020.

Disse fem ordene utgjør det rødeste flagget for å gjøre omgivelsene helt sikker på at nå er noe rasistisk oppgulp på full fart oppover spiserøret. Men flagg er til for å brennes og ingen regel uten unntak, så jeg sier det likevel: Jeg er ikke rasist, men... jeg er ikke anti-rasist heller. Jeg er nemlig ikke-rasist. Hva i all verden er det for noe?