Arkivet - Dialog

En bestemt giverhandling, som å spandere øl på en kamerat, kan ha minst åtte ulike begrunnelser, skriver Odd Inge Forsberg, hentet fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Noen kloke mennesker bestemte at det viktigste heretter skulle bli å gi, ikke å ta. Etter hvert begynte folk å konkurrere om å kunne gi mest, skriver Egil Hamnes i denne teksten fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Da Daniel Ofman ble bedt om å skrive en ny bok om Kjernekvadranten i 2013, som svar på et ønske fra hans forlegger om en enkel innføringsbok i den populære modellen, kalte han den på engelsk «Fancy meeting me here».

Hvorfor blir tilsynelatende helt vanlige menn plutselig besatt av landeveissykling midt i livet? Forklaringen kan ligge dypere enn både helseangst og treningsglede – i sublimering, skriver Hans Christoffer Aargaard Terjesen.

Kevin hadde makt, status og karriere, men var overbevist om at han ville miste alt. Først da han så sin egen frykt i lys av farens liv, skjønte han hvorfor, skriver Mark Wolynn, fra boken «Det startet ikke med deg».

Rusavhengighet blir ofte forstått som svakhet, umoral eller manglende selvkontroll. I lys av polyvagalteorien må vi forstå det annerledes, skriver Stephen W. Porges og Seth Porges i boken «Vagusnervens betydning».

Psykologien har klassifisert en rekke forsvarsmekanismer – strategier vi bruker for å beskytte oss mot det som er for vondt, for skamfullt eller for nært. Her presenterer vi passiv-aggresjon, hentet fra boken «Forsvarsmekanismer».

Når vi ikke tør å si fra om krenkelser, kan vi bli passiv-aggressive. Det tærer på både relasjoner og selvrespekt. Astrid Hognestad hjelper til med løsninger på problemet, fra boken «Følelser».

Polyvagalteorien gir en ny forståelse av hvordan kroppen vår registrerer trygghet og fare – og hvordan sosiale signaler fra andre kan regulere både hjertet, pusten og følelsene våre. Bessel van der Kolk forklarer.

Nevrosepsjon er som et usynlig sansesystem som hele tiden skanner omgivelsene for signaler som kan hjelpe oss å avgjøre hvor trygge vi er. Det påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten, skriver Stephen W. Porges og Seth Porges.

Tar du modige initiativ, uten å bli fanget av egoets trang til å heve seg over andre? En god leder skaper trygghet og mening, ikke splittelse.  

Vi er oppdratt til å lytte for å overleve – for å unngå feil, for å tekkes autoriteter, for å holde oss trygge. Hva skjer hvis vi setter vurderingene på vent, spør Glenna Gerard og Linda Ellinor i boken «Ledelse og samspill med dialog».

I boken «Kjernekvadranten» skriver Daniel Ofman om å oppdage seg selv med et åpent og ikke-dømmende blikk. Det er som å se seg selv i speilet på en ny måte og få en aha-opplevelse av sammenhengen i vår personlighet mellom det han kaller kjernekvaliteter, fallgruver, utfordringer og allergier.

Du har kanskje sittet i et møte der noen snakker høyt og lenge, andre trekker seg unna, og selve problemet dere skulle løse blir forsømt eller dårlig løst? Edward de Bono utviklet De seks tenkehattene som et hjelpemiddel for å skille ulike måter å tenke på.

Tenk om verden ikke egentlig er der – før du ser den. Tenk om du, med blikket og bevisstheten din, er med på å danne virkeligheten rundt deg. Kvantefysikken åpner for denne muligheten, skriver Astri Hognestad.

Vi tror vi er enkeltindivider med hver vår bevissthet, mens sannheten er at det finnes bare én bevissthet. Det mente fysikeren Ervin Schrödinger, og Larry Dossey utforsker denne ideen i boken «Ett med alt».

Det fins mange former for dårlig ledelse. Her presenterer Hans Christoffer Aargaard Terjesen fem feller du kan gå i som leder, fra boken «Lederens 10 nøkler til god håndtering av sykemeldte».

Hva kjennetegner arbeidstakerne som ble født mot slutten av forrige årtusen? Anne Rød kaller dem «milennierne», og de stiller andre krav til lederne sine enn tidligere generasjoner.

Vi er raske til å søke svar, men sjelden bevisste på hvordan vi formulerer spørsmålene som leder oss dit. Spørsmål er mer enn bare et verktøy for å få informasjon – de former vår forståelse av verden, våre relasjoner og våre beslutninger. Et godt spørsmål kan åpne en dør. Et dårlig spørsmål kan lukke den.

Folk spør ofte hva vi egentlig driver med i Flux. De får det ikke helt til å passse inn i hva de vet fra før. Kanskje vi nettopp vil få folk til å stille slike spørsmål: Hva vil dere? Hva vil vi? sier Henrik B. Tschudi.